En av de viktigste aspektene ved FNs atomvåpenforbud, som ingen annen traktat noen gang har gjort, er anerkjennelsen av de overlevende fra bruk og prøvespregninger av atomvåpen.
Berørte samfunn opplever fortsatt tap forårsaket av skaden fra disse våpnene, noen ganger generasjoner etter at den første skaden fant sted.
I sentrum av FNs atomvåpenforbud står anerkjennelsen av at atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser. Under det andre statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud i New York, sto berørte mennesker og samfunn i fokus, for det er nettopp disse som vet hva konsekvensene av atomvåpen innebærer.
Under generaldebatten ble en felles uttalelse godkjent av 26 organisasjoner, ledet av berørte samfunn, levert til statspartsmøtet.
"Nuclear weapons do harm every day. From the mining of uranium to the creation of the bomb and the everlasting radioactive waste, our planet carries the scars of so many nuclear sacrifice zones. Nuclear colonialism has disproportionately impacted Indigenous Peoples and marginalised communities. Indigenous Peoples lands were taken. Bodies were used, people were bombed."
ICAN Norge og Norske leger mot atomvåpen støttet uttalelsen, som kan leses her.
Under møtet rapporterte Kasakhstan og Kiribati om framgang under artikkel 6 og 7 i traktaten, som omhandler støtte til ofre og miljøsanering. Under det første statspartsmøtet, året før, ble en handlingsplan vedtatt som etablerte ti handlinger dedikert til gjennomføringen av artiklene 6 og 7. Disse punktene inkluderte blant annet å etablere et internasjonalt fond for berørte stater, utvikling av et frivillig rapporteringsformat, og utvikling av nasjonale planer for implementering av disse artiklene.
Under møtet fortsatte statene å vise viktigheten av disse artiklene. Flere titalls stater fremhevet behovet for å adressere de pågående humanitære konsekvensene av bruk og prøvespregninger av atomvåpen. Statene understreket også behovet for å arbeide inkluderende med berørte samfunn og engasjere seg i sivilsamfunnet.
Atomvåpenforbudet er den eneste traktaten som tar opp spørsmål om konsekvensene i samfunn som er berørt av atomvåpen, og statene gjentok sin forpliktelse til å fortsette å sentrere disse samfunnene i arbeidet fremover.
Vitnesbyrd fra overlevende
Setsuko Thurlow var en 13 år gammel skolejente da USA slapp en atombombe over byen hennes, Hiroshima. Setsuko har reist verden rundt i flere tiår å oppfordret til avskaffelse av atomvåpen, og hun er en langvarig ambassadør for ICANs budskap. Hun ga en sterk oppfordring til det andre statspartsmøtet:
"Men mens vi må jobbe hardt på dette møtet for å styrke traktaten vår, bør vi også fortsette å feire den, for å spre de gode nyhetene, spesielt til unge mennesker, om at paradigmer kan endre seg: at en annen, ikke-kjernefysisk verden er mulig. ”
Denne teksten er en oversatt og noe endret versjon av ICAN internasjonal sin originale tekst.