103 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 studentrekruttering, og det var mye arbeid i oppoverbakke. Vi hadde små, men stabile studentgrupper i Oslo og Bergen, men kun få medlemmer i Tromsø og nesten ingen i Trondheim. Vi arrangerte diverse rekrutteringsstunts, som møter, stands, filmkvelder med pizzaservering og så videre. Det stadig tilbakevendende spørsmålet internt var hvordan vi kunne vekke engasjementet hos medstudentene. Det som holdt oss i gang var at vi var en sammensveiset gjeng, som hadde det veldig gøy både under planlegging og gjennomføring av arrangementer. Det største vi gjorde som nasjonal gruppe var å være vertskap for den 20. IPPNW studentkonferansen i Oslo i april 2010 med Julian Hamfjord i spissen. Det ble noe lettere da vi etter hvert koblet oss til ICAN og fikk et større nettverk med de andre studentorganisasjoner. Spesielt hadde vi stor suksess med et arrangement på studentsenteret i Bergen i 2011: «Kjernefysisk ragnarok på 1-2-3: Hvordan lage en atombombe» med visning av filmen The Manhattan Project og påfølgende seminar med Morten Bremer Mærli. Omdet var gratis pizza eller tittelen som trakk vites ikke, men det kom i overkant av hundre studenter. En av de store fordelene med å være med i MedFred var de tallrike mulighetene til å delta på seminarer og konferanser. MedFred og Norsk medisinstudentforening opprettet sammen i 2011 utvekslingsprosjektet NorPal Sawa. Jeg deltok første gang dette ble gjennomført. Vi var åtte medisinstudenter som hospiterte på sykehus og jobbet i flyktningleir på Vestbredden i fire intense uker. Av samtlige konferanser og seminarer jeg deltok på vil jeg trekke fram IPPNWs 20. Verdenskongress i Hiroshima i 2012 somdet absolutte høydepunkt formin del. Jeg deltok i en gruppe på cirka 50 personer som syklet de 500 kmmellomNagasaki og Hiroshima i forkant av konferansen. Det var en intens opplevelse, både på grunn av de sterke skildringene til Hibakusha, den stekende asfalten, hvor nærman kommer egne i behov i møte med så mange andre man bor tett med, og en innsikt i hvor annerledes den japanske kulturen er fra vår egen. Alt dette økte forståelsen av hva atombombene over Hiroshima og Nagasaki har gjort og fortsatt gjør med den japanske befolkningen og hvordan det kommer (og ikke kommer) til uttrykk. I mitt virke som lege tror jeg har tatt med meg det vanskelige, men viktige fokuset på forebygging. Og at mye forebyggende arbeid kan gå i motbakke. Men når du ser deg tilbake oppdager du at det ikke er en ubetydelig distanse som er tilbakelagt. Det er sjelden noe arbeid er helt forgjeves. Blide Bergensstudenter samler inn videosnutter til ICAN-kampanjen Millionpleas i 2010.Fra venstre Anders Hynne, Sofie Paus og Saima Akhtar.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=