Den ultimate forebygging

105 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 NORSKE LEGER MOT ATOMVÅPEN, ICAN OG DET HUMANITÆRE INITIATIVET FOR ET ATOMVÅPENFORBUD 2010–2021 John Gunnar Mæland, Saima Naz Akhtar, Anne Marte Skaland. Innledning I løpet av 11 år – fra 2010 til 2021 – maktet en koalisjon av villige nasjoner, sivilsamfunns-organisasjoner, internasjonale humanitære bevegelser og dedikerte enkeltpersoner å fylle det gapet i folkeretten som atomvåpnene lenge hadde utgjort, ved å være det enestemasseødeleggelsesvåpen som ikke var eksplisitt forbudt. Forbudstraktatenmot atomvåpen – Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons (TPNW) ble vedtatt I FN-bygningen, New York 7. juli 2017 og trådte folkerettslig i kraft 22. januar 2021. Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen (ICAN) ble belønnet med Nobels fredspris for 2017 for denne bragden. ICAN var IPPNWs ektefødte barn (kapittel 6), men utviklet seg raskt til en effektiv koalisjon av nær 500 partnerorganisasjoner fra sivilsamfunnet verden over. Norske leger mot atomvåpen (NLA) spilte en liten, men viktig rolle i prosessen fram mot forbudsavtalen ved å bidra til at ICAN fikk fotfeste i Norge og internasjonalt, og ved å fremme de humanitære argumentene for et atomvåpenforbud. Dette hang sammenmed at den norske regjeringen tok flere viktige initiativ for å få det humanitære nedrustningstoget satt i bevegelse, og at NLA gjorde ICAN til sin prioriterte aktivitet fra 2010 av. Et brev fra 44 sivilsamfunnsorganisasjoner til regjeringen I den såkalte Soria Moria 2 erklæringen etter gjenvalget høsten 2009 gjorde den rød-grønne regjeringen1 tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen (NPT) i 2010 til en syretest for sin videre nedrustningspolitikk. Regjeringen forpliktet seg her til å arbeide for en verden fri for atomvåpen og pekte på viktigheten av en vellykket tilsynskonferanse for NPT i 2010. Bare hvis denne sviktet, ville regjeringen starte arbeidet for en egen konvensjon mot atomvåpen, het det i Soria Moria 2-erklæringen De samarbeidende organisasjonene Nei til atomvåpen (NTA), Norske leger mot atomvåpen (NLA) og Pugwash Norge tok regjeringen på ordet og utarbeidet våren 2010 et felles brev til regjeringen, hvor man formulerte sivilsamfunnets krav og forventninger til Norges innsats på dette møtet. Brevet ble underskrevet av hele 44 sivilsamfunns-organisasjoner, mellom dem Den norske legeforening og Landsorganisasjonen (LO). Dette ble en kraftfull manifestasjon av sivilsamfunnets engasjement i atomsaken. Som utenriksminister Støre skrev i et takkebrev til de 44 organisasjonene: «Vi må gå mange år tilbake før vi finner et slikt bredt norsk engasjement for nedrustning og ikke-spredning»2 I brevet ba organisasjonene regjeringen om å arbeide for en rekke konkrete vedtak, blant annet at tilsynskonferansen slo fast at bruk av atomvåpen vil stride mot internasjonal humanitær rett og at den KAPITTEL 8

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=