11 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 2007. lanseres som en internasjonal kampanje åpen for alle. I Norge lanseres i forbindelse med at markerer 50-års jubileet for Albert Schweitzers Oslo-appeller om stans i prøvesprengningene. Utenriksminister Støre appellen om forbud mot atomvåpen. 2008. , og Pugwash Norge demonstrerer utenfor Stortinget 1. april med slagordet: «Rakettskjold er ingen aprilspøk». 2009. oversetter og bearbeider det nettbaserte svenske læreprogrammet «Lær om atomvåpen.» 2010. Den internasjonale Røde Kors Komiteen går inn for å forby atomvåpen ut fra deres uakseptable humanitære konsekvenser. , og Pugwash får over 40 andre norske sivilsamfunnsorganisasjoner med seg på et brev til regjeringen, med krav til en vellykket tilsynskonferanse for ikkespredningsavtalen. Sluttdokumentet fra konferansen inneholder for første gang en referanse til atomvåpens katastrofale humanitære konsekvenser. De tre organisasjonene samarbeider om en søknad til utenriksdepartementet om tilskudd til å opprette et sekretariat for en norsk kampanje for et forbud mot atomvåpen. Søknaden, som utgår fra , innvilges og Norge lanseres i oktober 2010 med flere ansatte medarbeidere. s studentgrupper (MedFred) arrangerer europeisk studentkonferanse i Oslo. 2011. oppretter et sentralt kontor i Genève med støtte fra Norge. Norge rekrutterer 25 partnerorganisasjoner og setter i gang flere aktiviteter, med ungdom som særlig målgruppe. 2012. markerer sitt 30-års jubileummed et seminar med blant annet utenriksminister Jonas Gahr Støre. Like etter annonserer utenriksdepartementet at de vil arrangere en internasjonal konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. blir valgt som samarbeidspartner fra sivilsamfunnet, og Norge får tilskudd til å forberede en egen samling i forbindelse med statskonferansen. lanserer den første Don't Bank on the Bomb-rapporten, som dokumenterer hvem som investerer i atomvåpenproduksjon. lanserer rapporten «A billion people at risk», hvor det dokumenteres at klimakonsekvensene av selv en begrenset atomkrig vil kunne føre til langvarig hungersnød i stor deler av verden. 2013. Den første konferansen om Humanitarian Impact of Nuclear Weapons ( ) avholdes i Oslo med deltakelse fra 127 land, internasjonale humanitære organisasjoner og andre sivilsamfunnsaktører. Umiddelbart før arrangeres Civil Society Forum i Oslo med over 500 deltakere fra 200 organisasjoner. FN gjennomfører den første Open-Ended Working Group ( ) i Genève for å diskutere alternativer for kjernefysisk nedrustning. 2014. Den andre - konferansen holdes i Nayarit, Mexico og den tredje i Wien. Vertslandet Østerrike lanserer med andre for å stigmatisere, og inviterer andre land til å hvert 127 land gjør. 2015. FNs hovedforsamling vedtar å etablere en ny for å diskutere nye veier for multilateral nedrustning. 2016. Stortinget enes om å be regjeringen arbeide for en verden fri for atomvåpen, men regjeringen Solberg fastholder at den ikke ønsket en forbudsavtale nå. leger og legestudenter for et forbud mot atomvåpen som basis for full atomnedrustning. argumenter for å forby atomvåpen, som blant annet sendes alle stortingsrepresentantene. Etter anbefaling fra den andre vedtar FNs hovedforsamling å starte opp forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017. 2017. Forbudsforhandlingene finner sted i New York våren og sommeren med deltakelse fra over 130 land. Traktaten som forbyr atomvåpen ( ) vedtas med overveldende flertall 7. juli 2017. driver Norgesekretariatet videre i 10 måneder for egne midler etter stans i støtten fra utenriksdepartementet. Nobelkomiteen i Oslo tildeler årets fredspris til for å ha påpekt de katastrofale konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for å ha gjort en banebrytende innsats for å traktatfeste et forbud mot slike våpen. 2018. Både og sikres økonomisk støtte på statsbudsjettet for 2018. ansetter foreningen og Norge. 2021. trer formelt at 50 land har ratifisert avtalen. 2022. Per mai har 61 land ratifisert forbudsavtalen mens ytterligere 30 land har signert den.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=