111 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 8.2 ICAN Norges første strategidokument fra februar 2011 Overordnet mål ICAN Norges mål er et juridisk bindende forbud mot utvikling, produksjon, lagring, transport, bruk og trussel om bruk av atomvåpen, samt en utvetydig tidsplan for full avskaffelse av slike våpen. Konkrete delmål – Den norske regjeringen tar initiativ til eller støtter aktivt opp om at det startes internasjonale forhandlinger om et forbud mot atomvåpen –Skape et stort og solid nettverk av norske organisasjoner som ønsker et forbud mot atomvåpen. –Bidra til å skape et stort og solid internasjonalt nettverk for et forbud mot atomvåpen Følgelig ble det lagt stor vekt på politisk påvirkningsarbeid, rettet mot regjeringen og stortinget, foruten bred opplysningsvirksomhet. ICAN Norge tok selv mange initiativ, men la stor vekt på å utvikle et nettverk av samarbeidende grupper fra sivilsamfunnet og det politiske liv. Ungdomsorganisasjonene Changemaker, Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom og Røde Kors Ungdom engasjerte seg raskt i atomvåpenspørsmålet og gjorde kampen for et atomvåpenforbud til en prioritert oppgave. Også en rekke av de politiske ungdomspartiene ble engasjert gjennom ulike arrangementer og initiativ. Allerede 17. mars 2011 organiserte ICAN Norge en paneldebatt om atomvåpen med fem ungdomspolitikere. Debatten ble kombinert med konsert med den anerkjente hip hop-gruppa Looptroop Rockers etterpå og trakk omkring 500 tilhørere. Samme måned arrangerte ICAN Norge en ungdomskonferanse, der man bestemte å gjennomføre en internasjonal Nuclear Abolition Day 25. juni. Gjennom det øvrige ICAN-nettverket førte dette til over 140 aksjoner i 25 ulike land. Ut over dette jobbet ICAN Norge for å spre informasjon om atomvåpen gjennom sosiale medier, forelesninger, leserbrev og annet informasjonsmateriell. En animasjonsfilmpublisert på Youtube ble raskt sett av 3000 personer. I tillegg til de ansatte kampanjemedarbeiderne fikk man rekruttert en større gruppe unge frivillige medarbeidere. ICAN-sekretariatet jobbet særlig tett opp mot de tre «moderorganisasjonene» NTA, NLA og Pugwash. Denne samarbeidsgruppen forsøkte på ulike måter å støtte opp om ICAN. For eksempel bevilget Forsvarsdepartementet i 2011 kr 100 000 til støtte for ICAN Norge etter et møte mellom samarbeidsgruppen og statssekretær Roger Ingebrigtsen. ICAN Norge sekretariatet flyttet i desember 2011 over i Norges fredsråds nye lokaler i Møllergata 12 hvor ICAN Norge ble samlokalisert med flere andre fredsorganisasjoner, blant annet NTA. De nye lokalene, somgikk under navnet Fredshuset, ga større armslag og fungerte bedre som fellesmøteplass for demange samarbeidende sivilsamfunnsgruppene. NLAs forhold til ICAN Norge NLA ble altså ansvarlig organisasjon for driften av kampanjesekretariatet for ICAN Norge, mens den løpende styringen av kampanjen ble lagt til en styringsgruppe først bestående av lederne i NLA, NTA og Puwash Norge. I 2011 kom også Fredsrådet og Norsk Folkehjelp12 inn i styringsgruppen, mens NTA og NLA da fikk to styremedlemmer hver. John Gunnar Mæland fra NLA ledet styringsgruppen gjennom de sju årene dette arrangementet varte. Med ansatte medarbeidere fikk NLA behov for mer profesjonell hjelp til regnskapsførsel og personelladministrasjon. Løsningen ble at Norges fredsråd leverte disse tjenestene mot honorar. Våren 2011 overtok Fredsrådet hele regnskapsførselen for NLA inkludert ICAN Norge. På grunn av hyppige skifter av
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=