122 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Atomforliket i Stortinget I forbindelse med behandlingen i utenriks- og forsvarskomiteen av stortingsmelding nr 37 (2015-2016) om globale sikkerhetsutfordringer, kom komiteen fram til et konsensusvedtak om norsk atomvåpenpolitikk. Dette såkalte atomforliket var et resultat avdiskusjonermellomdaværende utenriksminister Børge Brende (H) og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap). Selv om atomvåpen ikke var nevnt i meldingen, fikk uttalelsen støtte fra samtlige partier i den påfølgende stortingsdebatten 26. april 2016. Her het det: Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet. Mens Støre tidligere samme vår hadde vært tydelig på at regjeringen måtte ta hensyn til at et flertall i Stortinget ønsket at regjeringen skulle arbeide for et reelt totalforbud mot atomvåpen, tok utenriksminister Børge denne konsensuttalelsen til støtte for sitt syn: ...nå foreligger det en bred konsensus om dette som skiller seg fra det østerrikske initiativet, som er et forbud nå. Det som ligger i denne enigheten, er at vi skal jobbe for en atomvåpenfri verden, noe som skal kunne ende i et juridisk rammeverk, men det må være balansert, gjensidig, verifiserbart og innenfor rammene av Ikkespredningsavtalen. Utenriksministeren argumenterte også for at en forbudsavtale innebar ensidig nedrustning og at den var i strid med Norges forpliktelser som NATO-medlem. Han mente at en gjensidig balansert nedrustning var veien å gå. Som han skrev i et avisinnlegg: «Først en reell og verifiserbar nedrustning, og så et juridisk rammeverk. Ikke motsatt».24 NLAs øvrige virksomhet 2010-2017 Etter at de årlige møtene mellom styret og NLAs råd falt bort i 2011, ble det lett etter nye måter å bedre samarbeidet mellom rådet og styret. Etter forslag fra styret fikk §6 i NLAs lover i 2013 dette tillegget: «Ett av rådsmedlemmene foreslått av styret, deltar på styremøtene uten stemmerett og holder øvrige rådsmedlemmer løpende orientert om foreningens arbeid». Dette var egentlig en formalisering av langvarig praksis, hvor rådsmedlem Kirsten Osen hadde deltatt i styremøtene. Osen fortsatte som rådsrepresentant, med Per Wium som vara. Styret besluttet også at rådsmedlemmene skulle få de godkjente styrereferatene tilsendt per epost. NLA tok i 2014 et nytt initiativ om å få medisinsk fredsarbeid inn på studieplanen i forbindelse med nye studieplaner i Oslo og Bergen. NLA sto samme år som ansvarlig søkerinstans til Erasmus+ om et internasjonalt prosjekt (MPW3) for å videreutvikle det nettbaserte kurset Medical Peace Work. Prosjektet omfattet 10 europeiske samarbeidsinstitusjoner med Klaus Melf fra NLA som prosjektleder. I 2014 ble NLA tildelt 290 000 Euro for perioden 2014-16 til MPW3 (se kapittel 9). NLAs landsmøte ble i 2015 arrangert i Trondheim, og etter invitasjon var 11 medlemmer fra NLAs svenske og danske søsterorganisasjoner også til stede. Før landsmøtet var det åpent møte hvor et forbud mot atomvåpen ble diskutert, med basis i et innlegg fra Kjølv Egeland fra ILPI. Senere var det visning av filmen «The Man who Saved the World» med påfølgende paneldebatt. Dagen etter diskuterte de tre nordiske styrene felles utfordringer og mulig samarbeid.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=