126 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 ICAN Norge mister offentlig støtte UDs løpende tilskudd til ICAN Norge ble etter søknad fra NLA forlenget to ganger. Først innvilget UD 2,4 millioner kroner for perioden 1. september 2013 til 31. august 2014. Til tross for Solberg-regjeringens motvilje mot et atomvåpenforbud fikk ICAN Norge nok et tilskudd fra UD på 3,8 millioner kroner for perioden 1. september 2014 til 31. desember 2016. Derimot ble søknaden om tilskudd ut over året 2016 avslått, i likhet med søknader fra en rekke andre nasjonal og internasjonale organisasjoner som jobbet med atomvåpen-nedrustning. For ICAN Internasjonal falt den norske støtten bort allerede i 2015. Departementet grunnga avslagene dels med nødvendig omdisponering, dels med at atomvåpennedrustning ikke falt inn under formålet med bistandsmidlene som programmet Utvikling og nedrustning var en del av. Dermed brøt Norge en årelang tradisjon med støtte til det internasjonale sivilsamfunnet på atomnedrustningsområdet. Styret i NLA vedtok høsten 2016 å drive ICAN-arbeidet i Norge med egne midler så lenge sommulig. For dette formålet benyttet man det gjenstående beløpet på ca kr 110 000 kroner25 i Per Ringnes fond og annen egenkapital. Den gjenværende kampanjemedarbeideren Anne Marte Skaland ble fra 1. januar 2017 engasjert som 100 % organisasjonssekretær i NLA kombinert med oppgaven som ICAN Norges daglige leder. Hun fikk kontorplass hos Norsk Folkehjelp. Den tidligere styringsgruppen for ICAN Norge ble fra januar 2017 omdefinert til en rådsgruppe, mens NLA-styret ble ansvarlig for videre drift av ICAN Norge. NLA maktet på denne måten å drifte ICAN Norge fram til 31. oktober 2017. Forbudsforhandlingene Høsten 2015 vedtok FNs hovedforsamling å etablere nok en åpen arbeidsgruppe (OEWG) for nye veier for multilateral atomvåpennedrustning. Disse diskusjonene fant sted i Genève våren og sommeren 2016. Et stort flertall av deltakende land anbefalte snarlig oppstart av FN-ledete forhandlinger om et forbud mot atomvåpen og i desember 2016 vedtok FNs generalforsamling oppstart av slike forhandlinger i 2017. ICAN deltok aktivt både under OEWG og i FNs generalforsamling for å få dette resultatet. Norge plasserte seg under OEWG blant de (i Orwellsk newspeak) «progressive» statene som argumenterte for stegvise og Medisinsk appell om å forby og eliminere atomvåpen Enhver bruk av atomvåpen vil ha katastrofale humanitære konsekvenser. Verdens legeforening fordømmer atomvåpen og konstaterer at legeprofesjonen i kraft av sitt ansvar for liv og helse har plikt til å arbeide for at atomvåpen forbys og elimineres1. Vi, norske leger og medisinstudenter, ber Stortinget og Regjeringen om å bidra aktivt til å avskaffe disse verste av alle masseødeleggelsesvåpen. Én enkelt atombombe kan utradere en stor by og drepe hundretusener. Antall sårete med fysiske skader, forbrenninger og strålesyke vil langt overgå kapasiteten til ethvert helsevesen. Helsepersonell, sykehus og annen infrastruktur vil rammes som alt annet. Radioaktivt nedfall spres over landegrensene og fører til kreft, kroniske sykdommer og arvelige defekter. Selv en begrenset atomkrig vil påvirke klima og medføre global matmangel og hungersnød. En full atomkrig vil kunne utslette livet og livsgrunnlaget på jorda. Atomavskrekking med våpen i høy beredskap innebærer risiko for ulykker og utilsiktet atomkrig. Fullstendig avskaffelse av atomvåpen er den eneste garanti mot bruk. Sammen med Verdens legeforening oppfordrer vii norske myndigheter til å arbeide aktivt for et universelt forbud mot atomvåpen som basis for full atomnedrustning. 1 World Medical Association 2015: WMA Statement on nuclear weapons. http://www.wma.net/en/30publications/10policies/n7/. iVI STØTTER APPELLEN: Marit Hermansen, president Den norske legeforening Rasmus Bakken, leder Norsk medisinstudentforening Ole Petter Ottersen, dr.med.,rektor ved Universitetet i Oslo Gunnar Bovim, dr. med., rektor ved Norges tekniskvitenskapelige universitetet NTNU Frode Vartdal, dr. med, dekan ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Nina Langeland, professor dr med, Det medisinskodontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Björn Gustafsson, dekan ved Det medisinske fakultet, NTNU Arnfinn Sundsfjord, dr.med., dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø Hilde Grimstad, prodekan ved Det medisinske fakultet, NTNU Reidun Førde, professor dr. med, Universitetet i Oslo Mads Gilbert, professor dr. med., Universitetet i Tromsø Ole Didrik Lærum, dr.med., tidligere rektor ved Universitetet i Bergen Ole Frithjof Norheim, professor dr.med. Universitetet i Bergen Gro Nylander, dr. med., tidligere overlege ved Rikshospitalet Borghild Roald, professor em., Universitetet i Oslo John-Arne Røttingen, professor dr. med. Universitetet i Oslo Jan Helge Solbakk, professor dr. med., Universitetet i Oslo Aslak Syse, lege og professor dr. juris., Universitetet i Oslo
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=