Den ultimate forebygging

13 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 PROLOG: ATOMVÅPENMOTSTANDEN 1945 TIL 1981 Mons Lie og Kirsten Osen Innledning Vi skisserer her kampen mot atomvåpen i tiden 1945-1981 som bakgrunn for dannelsen av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) i 1980 og Norske Leger mot Atomkrig (NLA) i 1982. Dette var en angstfylt periode der den kalde krigen skapte stor spenning mellom NATO og Sovjetunionen og medførte en enorm kapprustning med atomvåpen. Ut fra vårt ståsted i Norge omtaler vi motstanden mot atomvåpen fra atomfysikere, jurister og erfarne diplomater; i FN-systemet; og i den politiske og folkelige protestbevegelsen. Advarslene fra atomfysikere, jurister og diplomater Frykten for atomvåpen kom allerede før den første prøvesprengningen i New Mexico-ørkenen 16. juli i 1945. Syv av de mest sentralt plasserte atomfysikere i Manhattan-prosjektet sendte 12. juni 1945 «The Franck Report» 1 til USAs krigsminister Henry L. Simpson, i den hensikt å forhindre at atombomben ble brukt i krigens avsluttende fase. Tyskland hadde da kapitulert, og det var klart at Hitler ikke hadde vært i nærheten av å produsere en atombombe. I Franck-rapporten står det: Hvis USA skulle bli den første til å utløse dette nye ikke-diskriminerende ødeleggelsesvåpen mot mennesker, ville landet gi avkall på støtte fra hele verden, utløse et våpenkappløp, og ødelegge muligheten for å oppnå fremtidig internasjonal kontroll over slike våpen. Oppfordringen ble støttet av flertallet av dem som hadde vært med på å utvikle atombomben. Nils Bohr, som etter Albert Einstein var den mest fremtredende av dem, hadde tidligere kontaktet både Storbritannias statsminister Winston Churchill og USAs president Franklin Roosevelt med samme oppfordring. Men da Roosevelt døde 12. april 1945, lå brevet fra Bohr uåpnet på hans skrivebord. Vitenskapsmennene ble av politikerne sett på som verdensfjerne, uten kontakt med realitetene og ute av stand til å gjøre politiske vurderinger. Ettertiden har vist at det var vitenskapen, ikke politikerne og generalene som forsto betydningen av valget USAs president den gang stod overfor. USAs president Harry S. Truman hevdet til sin død at det hadde vært nødvendig å bruke atombombene for å få slutt på krigen og for å spare menneskeliv. Sikkerhetsrådgiver McGeorge Bundy støttet senere Trumans vurderinger 2. Andre har reist spørsmålet om det virkelig var nødvendig å bruke bomben på mennesker? Var det fordi USAs militære ville prøve både uranbomben, over Hiroshima, og plutoniumbomben, over Nagasaki, for å ha et sammenligningsgrunnlag? Eller var det for, på dette sene tidspunkt av krigen, å demonstrere overfor Sovjetunionen at det var USA som var supermakten? KAPITTEL 1

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=