133 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 var støttemedlemmer, en ordning som ble innført i 2018. En annen virksom vervestrategi var å ha stand på nasjonale legemøter, med vervebrosjyrer og kjente representanter for foreningen tilstede. Dessverre måtte dette legges på is våren 2020, da Covid-restriksjonene slo inn. Pandemien førte også til at den planlagte IPPNW verdenskongressen i Kenya i mai 2020 måtte utsettes. NLA holdt sine årsmøter digitalt både i 2020 og 2021. Det fungerte bra for formålet, men mange savnet nok at man ikke kunne møtes personlig. Ny runde omNLAs virksomhetsområde Våren 2019 sendte fire medlemmer29 et brev til NLAs styre med forslag om at foreningen også tok opp global oppvarming som en del av sitt arbeid. Forslaget ble begrunnet med behovet for en legebasert organisasjon for å fronte global oppvarming som en folkehelsetrussel. Forslagsstillerne så store muligheter for erfaringsoverføring fra arbeidet mot atomvåpen til klimatrusselen. Videre argumenterte de med at en slik utvidelse av NLAs misjon ville stimulere interessen for foreningen blant leger og legestudenter og øke antall medlemmer. På årsmøtet 6. april 2019 ble det vedtatt å sette ned en arbeidsgruppe for å utrede om, og eventuelt på hvilke måte, NLA kunne inkorporere arbeid for å opplyse om global oppvarming og klimatrusselen fra et helsemessig og fredsbevarende perspektiv i sin virksomhet. Arbeidsgruppen som ble ledet av NLAs nestleder Knut Mork Skagen, leverte sin rapport 8.november 2019.30 Rapporten ga en oversikt over hvordan IPPNW og de nasjonale medlemsorganisasjonene i varierende grad også arbeidet med saker utenfor atomvåpenproblematikken, samt andre legedrevne initiativ og helsenettverk på klima- og miljøområdet. For NLA så komitéen for seg tre mulige modeller: A) at NLA beholdt dagens formålsparagraf og arbeidsområde, B) at NLA utvidet formålsparagrafen og arbeidet både mot atomvåpen og klimaendringer, og C) at NLA stimulerer til dannelse av av en interessegruppe om klima, helse og atomvåpen uten utvidelse av formålsparagrafen. Etter innspill fra rådet og sekretariatet vedtok styret å beholde gjeldende formålsparagraf. En endring av formålsparagrafen kunne risikere å utvanne NLAs budskap. En annen begrunnelse var at en utvidelse av virksomhetsområdet ville komme i konflikt med det økonomiske grunnlaget for foreningens drift, som nå i stor grad var basert på bevilgninger fra Utenriksdepartementet til arbeid på nedrustningsområdet. Da det også etter hvert ble klart at en egen forening «Legenes klimaaksjon» ville bli opprettet i 2020 konkluderte styret med at det heller ikke var behov for en interessegruppe om klima, helse og atomvåpen internt i NLA. Kampen mot atomvåpen fortsetter På FN-dagen 24. oktober 2020 ratifiserte Honduras FN-traktaten om atomvåpenforbud som land nummer 50. Det betød at forbudet trådte i kraft 22. januar 2021, nokså nøyaktig 75 år etter FNs første resolusjon som nettopp handlet om kontroll over kjernefysisk teknologi. Men et skår i gleden var at Norge verken hadde signert eller ratifisert avtalen, til tross for at nye meningsmålinger vist at nær 80 % av befolkningen ønsket at Norge undertegnet avtalen. Også prominente tidligere politikere støttet forbudsavtalen. Seks tidligere stats-, utenriks- og forsvarsministre skrev i en felles kronikk: «Vi kan ikke overlate denne risikoen til våre barn og barnebarn. Forby atomvåpen nå!»31 De fikk støtte fra en rekke politiske ungdomspartier, Kjølv Egeland og Torbjørn Graff Hugo fra Folkerettsinstituttet med forskningsrapporten om Norge og TPNW.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=