139 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 vensjonen og barn i krig, medisinsk etikk tok inn temaet menneskerettigheter, og kurset i internasjonal helse inkluderte helsekonsekvenser av krig og katastrofer. Selv om de nevnte temaene kom inn i timeplanen, ble dette imidlertid i de fleste tilfellene ikke reflektert i listen over læringsmål for fagene. Det viste seg å være en svakhet fordi temaene var avhengig av at det fantes undervisere sompersonlig var interesserte i å ha dem på timeplanen, og da et par av underviserne sluttet etter noen få år, forsvant temaene de hadde tatt på seg ut av undervisningen. I Trondheim ble lærerne utfordret av det medisinske fakultet til å ta inn etiske problemstillinger knyttet til temaene undervisningen dekket. Fra 2002 tok professor i arbeids- og miljømedisin (og NLA-styremedlem) Bjørn Hilt på seg å undervise medisinstudentene om temaet «masseødeleggelsesvåpen og helse» somdel av samfunnsmedisinundervisningen. Studieplanen i Tromsø hadde på denne tiden allerede en modul i katastrofemedisin som inkluderte aspekter av sosial urettferdighet og solidaritetsarbeid, og det var noen timers timeplanfestet undervisning om menneskerettigheter og tortur i medisinsk historie, samfunnsmedisin og pediatri som ble drevet av engasjerte forelesere. NLA så derfor ikke behov for å henvende seg til Universitetet i Tromsø om fredsundervisning i medisinstudiet rundt år 2000. Fordi det var stor variasjon i hva studentene ved de ulike fakultetene lærte ommedisinsk fredsarbeid, bestemte styret i NLA seg i 2009 for å gjøre en samlet henvendelse til studiedekanene der det ble bedt om en dialog rundt undervisning i fredsrelaterte temaer. Styret i NLA nedsatte en arbeidsgruppe som skulle følge opp saken med representanter for studiestedene. Konklusjonen var at det var vanskelig å komme inn med nye temaer i studieplanene og gi fredsrelaterte tema enmer definert plass uten at det var klare føringer gjennom krav til læringsutbytte. Et nytt initiativ overfor studiedekanene ble tatt fra styret i NLA i 2014 etter at en ny kartlegging viste at det varierte mye mellom fakultetene og over tid om fredsrelaterte tema ble prioritert, og at dette i praksis så ut til å være avhengige av enkeltundervisernes interesser. På bakgrunn av de tidligere erfaringene NLA hadde gjort seg, ble studieledelsen oppfordret til å be ulike fagmiljøer legge inn læringsmål knyttet til medisinsk fredsarbeid i emner der dette kunne være relevant (f.eks. samfunnsmedisin, rettsmedisin, psykiatri, og etikk) for å sikre at disse viktige spørsmålene ville bli tatt opp selv om forelesere ble byttet ut. I brevet ble det foreslått konkrete læringsmål knyttet til helseeffekter av vold, tortur, terror, krig og bruk av masseødeleggelsesvåpen, situasjoner der leger risikerer å bli delaktige i brudd på menneskerettighetene og de etiske yrkeskodeksene, de viktigste juridiske prinsippene og beskyttelsesmekanismene for enkeltmennesker og befolkningen i freds- og krigstid, og hvordan leger kan bidra til forebygging av vold. Da fagmiljøene for samfunnsmedisinske fag i perioden 2017-2018 arbeidet om å lage felles nasjonale læringsutbyttebeskrivelser for grunnutdanningen av leger, var alle miljøene gjennom NLAs initiativ blitt bevisste på behovet for å dekke menneskerettigheter, vold og krig i undervisningen. Som et resultat var det lett å oppnå enighet om at følgende læringsutbytter skulle være med på listen: • Beskrive hvordan vold, terror og tortur, krig og våpen kan påvirke folkehelsen og de viktigste folkerettslige prinsippene som beskytter helsepersonell og sivile i freds- og krigstid • Gjenkjenne tegn på vold i nære relasjoner, redegjøre for betydningen av omsorgssvikt og fysisk og seksuell mishandling på helse, og iverksette adekvate forebyggende tiltak • Redegjøre for dagens migrasjonstrender og identifisere spesielle helsebehov i flyktning- og migrantpopulasjonen, inkludert de som skyldes traumer og brudd på menneskerettigheter, og foreslå relevante tiltak • Beskrive sammenhenger mellom global sykdomsbyrde og sosiale ulikheter, klimaendringer og politiske forhold Ingvild Fossgard Sandøy var både som student og senere styremedlem en pådriver for undervisning i medisinsk fredsarbeid.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=