14 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Uten å ha lest «The Franck Report», holdt matematikeren, samfunnskritikeren og filosofen Bertrand Russell en tale i det britiske overhus 28. november 1945, der han advarte mot den trussel atombomben utgjorde mot alt liv på jorden.3 På det tidspunkt var det sprengt tre atombomber i verden: i Hiroshima og Nagasaki i tillegg til testbomben. Bertrand Russell forutså i sin tale at man innen kort tid ville utvikle en hydrogenbombe med sprengkraft flere tusen ganger de tre første bombene, og at USAs atombombe-monopol ville være kortvarig. Han etterlyste at verdenssamfunnet måtte få i stand en internasjonal kontroll med dette nyutviklede masseødeleggelsesvåpenet, og stilte spørsmålet: «Er det mulig for et vitenskapelig basert samfunn fortsatt å eksistere, eller er det uunngåelig at det ødelegger seg selv?» Den 9. juli 1955 bekjentgjorde Russell på en pressekonferanse i London, det såkalte Russell-Einstein manifest, som Albert Einstein hadde rukket å signere to dager før sin død snaut tre måneder tidligere. Manifestet, som var signert av 11 fremragende forskere og nobelpristakere, fremhever de enorme farene ved atomvåpen som kan bety slutten på menneskeheten. Da manifestet ble lansert, sa Russell: «Jeg bringer en advarsel fra dem som har underskrevet dette manifestet, til alle mektige regjeringer i verden, med det håp at de erkjenner sine innbyggeres rett til å overleve». 4 I erkjennelsen av at atomvåpen var skapt av vitenskapsmenn, dannet manifestet i 1957 grunnlag for etableringen av Pugwash-konferansene om vitenskap og ansvar, der forskere fra hele verden fortsatt samarbeider i kampen mot atomvåpen. Pugwash fikk Nobels fredspris i 1995 sammen med dens leder Józev Rotblat. Rotblat var den eneste av atomfysikerne som trakk seg fra Manhattan-prosjektet og sa da han mottok prisen: «Husk medmenneskeligheten og glem resten». I 1961, samme år som han fikk fengselsstraff for sivil ulydighet, skrev den da 89 år gamle Bertrand Russell: Da det i august 1949, nøyaktig 4 år etter Hiroshima-bomben, ble kjent at Russland også hadde atomvåpen, ble det i Vesten tatt for gitt at det stod spioner og landssvikere bak. Overbevisningen om at det var landssvikere og ikke russisk dyktighet som hadde fratatt USA deres monopol, skapte en atmosfære av mistenksomhet, som ga grobunn for McCarthy og McCarthy-ismen.5 Robert Oppenheimer, atombombens far, ble beskyldt for å være kommunist, og den som hadde utlevert atombombens hemmeligheter til Sovjetunionen. Russell fortsetter: Hverken i Amerika, Russland, Storbritannia eller Frankrike viste statsmenn eller vanlige folk noe av den langsiktige visdom som hadde inspirert de beste vitenskapsfolk. Hat ble synonymt med patriotisme, og forberedelse til krig ble oppfattet som eneste garanti for fred. Verden var satt på en gal kurs, og i de neste årene skulle den vandre lengre og lengre på veien mot katastrofe. Militæranalytikeren Daniel Ellsberg arbeidet på 1960-tallet med leveringssystemer for USAs atomraketter. Han ba Pentagon gi ham en kalkyle over hvor mange mennesker de beregnet å drepe i et førsteangrep på Sovjetunionen. Uten betenkeligheter ga Pentagon ham opplysningen om at samlet antall døde i et første angrep mot Sovjetunionen, Warszawapakt-landene og Kina ble beregnet til 600 millioner. Det var blant annet dette som fikk Ellsberg til å offentliggjøre «The Pentagon Papers» i 1971 om Vietnamkrigen og senere publisere boken «The Doomsday Machine» (2017) om trusselen som atomvåpen representerer. Bertrand Russell
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=