140 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Det at disse fire læringsutbyttene nå står på den nasjonale listen, vil forhåpentligvis bety at relevante temaer fra medisinsk fredsarbeid får en mer tydelig plass i undervisningen ved alle de fire fakultetene. I tillegg er det verdt å nevne at i de nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanninger (RETHOS), vedtatt i 2020, er det stilt krav til at demedisinske grunnutdanningene skal sikre at studentene «kan identifisere og følge opp mennesker med sosiale og helsemessige problemer inkludert … omsorgssvikt, vold, overgrep, ... samt kunne sette inn nødvendige tiltak og behandling, og henvise videre ved behov». Dette RETHOS-læringsutbyttet overlapper med det andre læringsutbyttet nevnt over. Selv om RETHOS ikke inkluderer læringsutbytter som har med krig og våpen å gjøre og dermed er mer begrenset enn de fagmiljøene i samfunnsmedisin selv har kommet frem til, er det at RETHOS i hvert fall har med dette ene viktig, fordi læringsutbytter i RETHOS er pålegg som studiestedene ikke kan velge vekk. Totalt sett kan det dermed se ut til at mye av det NLA og NLA-studenter tok til orde for 20 år tidligere, nå er oppnådd. Fordypningskurs i fredsmedisin I tillegg til å arbeide med å få fredsrelatert undervisning inn i grunnutdanningene, har flere avdelinger av IPPNW, inkludert NLA, arbeidet med fordypningskurs for helsepersonell som har vært spesielt interessert i tematikken. Ved Universitetet i Tromsø har NLA-medlemmer vært initiativtakere og pådrivere for at det siden 2003 årlig har vært gjennomført et valgfritt emne i «Peace, Health and Medical Work». Kurset ble startet på Senter for fredsstudier, men retter seg mest mot medisinstudenter og studenter innen andre relevante helsefag. Opplegget baserer seg delvis på egenstudier, i kombinasjon med samlinger og tradisjonell undervisning. Kurset gir 10 studiepoeng påmasternivå og gir en godmulighet for tverrfaglig læring. For å gjøre fordypningskurs om fred og helse mer tilgjengelig for helsepersonell i Europa og andre steder, tok styremedlem i NLA Klaus Melf i 2004 initiativ til å etablere et europeisk nettverk av medisinske fredsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner. Nettverket søkte om penger til et utdanningprosjekt som ble kalt «Medical Peace Work» (MPW) og hadde som mål å lage omfattende nettbaserte undervisningsressurser for helsepersonell om voldsforebygging, konflikthåndtering og fredsbygging, samlet på ett sted. Prosjektgruppen lyktes med å få finansiering fra EUs Leonardo da Vinci-program i to perioder (2005-2008 og 2009-2012), og fra Erasmus+-programmet i perioden 2013-2017. I den første perioden involverte prosjektet 11 europeiske organisasjoner og utdanningsinstitusjoner, deriblant Universitetet i Tromsø, Den norske legeforening, Norsk senter for telemedisin og tre nasjonale IPPNW-foreninger (Medact fra Storbritannia, NLMP fra Nederland, IPPNW fra Tyskland). I denne perioden ble det utviklet et stort nettkursmed syvmoduler, en håndbok og diverse filmmateriell, samt en ressursside på nettet. Målgruppen var ikke kun interessert helsepersonell, men også forelesere og kursledere som ønsket å etablere egen undervisning i fredsrelatert helsearbeid. Den norske legeforening godkjente alle 7 modulene som tellende for alle spesialiteter. I den andre prosjektperioden ble også Universitetet i Bergen med, og det ble foretatt en revisjon og ombygging av hele undervisningsmaterialet til syv separate nettkurs, e-bøker, modellpresentasjoner, gruppeoppgaver og undervisningsveiledere. I den tredje prosjektperioden sto NLA som søkerinstitusjon, og kasuistikk-basert læring ble introdusert sommetodikk for å legge til rette for praksisnær og gruppebasert læring av hvordan reelle utfordringer
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=