Den ultimate forebygging

15 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Alma Myrdal, svensk diplomat og mottaker av Nobels fredspris i 1982, hevder i sin bok «The Game of Disarmament» 6: Atombomben er etter hele sin natur en krenkelse av alle folkerettsbegreper om krigføring. Den er en fornektelse av alle de rettsbegreper et sivilisert samfunn bygger på: folkerett, naturrett, og menneskerett. Den er en fornektelse av alt menneskelig. Etter de grunnleggende prinsipper i Nürnberg-prosessen (1945-46) og Tokyo-prosessen (1946-48) må bruken av atombomber anses som krigsforbrytelse og forbrytelse mot menneskeheten. Den 8. oktober 1980 holdt Jens Evensen, folkerettsjurist og Ap-politiker, et foredrag i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund som han kalte «Atomvåpen og usikkerhetspolitikk». Få dager senere utkom boken med samme tittel med bidrag fra 27 sentrale sosialdemokratiske politikere fra nordiske land.7 Jens Evensens foredrag utgjør innledningskapitlet. Han stiller samme spørsmål somBertrand Russell gjorde i 1945: Var det virkelig nødvendig å prøve bomben på et menneskelig samfunn på dette sene stadium av krigen? Etter den totale tyske kapitulasjonen i april 1945, hadde Japan en hel verden mot seg. Hvorfor var det nødvendig å bombe Nagasaki tre dager etter at atombombens virkninger i Hiroshima hadde lamslått hele verden. I 1949 sprengte Sovjetunionen sin første atombombe. Atombombekappløpet var en ugjenkallelig kjensgjerning. USA sprengte sin første hydrogenbombe 1. november 1952 med en sprengkraft på 15 millioner tonn TNT. Det tilsvarer 1200 Hiroshima-bomber. Noen måneder senere, 12. august 1953, sprengte Sovjetunionen sin første hydrogenbombe. Den var også i megatonnklassen. Hvorfor reagerer vi ikke på dette? Er det uvitenhet? Eller er vi blitt totalt avstumpet? Bruken av atombomben er denmest barbariske enkelthandling i historien. 8 Omfanget av vanviddet, hevdet Evensen, gjør at det ikke finnes noe annen løsning mot dette enn total atomnedrustning. Foredraget og artikkelen ble oppfattet som et frontalangrep på den norske arbeiderpartiregjeringen og mistenkeliggjøring av det som ble hevdet å være en viktig bærebjelke i norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk. Jens Evensen ble utskjelt og hatet av mange. Men han fikk full støtte fra juridisk hold av professorene Torstein Eckhoff og Carl August Fleischer. Politikeren Berge Furre (SV), ga ham full støtte og honnør for utvist mot til å reise det avgjørende spørsmålet om hvordan Norge skulle bidra til å forhindre atomkrig. Ved stortingsvalget høsten 1981 tapte Arbeiderpartiet makten. Kåre Willoch dannet en ren høyreregjering. I slutten av oktober ble Jens Evensen avsatt som leder for forhandlingene med Sovjetunionen om grenselinjene ved Jan Mayen. Evensen selv uttalte at han syntes det var et merkelig demokrati han levde i når et menneske kunne bli fratatt sine arbeidsoppgaver fordi det kjempet mot atomvåpen. I Stortinget fikk den nye regjeringen én stemmes overvekt for sin tilslutning til NATOs dobbeltvedtak i 1979 (se nedenfor), og ga så full støtte fra Norge til NATOs utplassering av atomraketter i Europa. Dette til tross for meningsmålinger som den gang viste flertall i befolkningen mot slik utplassering. Jens Evensen

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=