16 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Atommotstanden i FN-systemet Hovedmålet med De Forente Nasjoner (FN), som ble dannet kort tid etter avslutningen av andre verdenskrig, var å erstatte kriger med samarbeid. 24. januar 1946 vedtok FNs generalforsamling sin første resolusjon: «Etablering av en kommisjon for behandling av spørsmål relatert til oppdagelsen av atomenergien». Kommisjonen fikk som mål å eliminere atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. På det tidspunkt var det bare USA som hadde fagkunnskap og teknisk mulighet til å produsere atomvåpen. Det forelå altså en historisk sjanse til å stanse atomvåpenkappløpet før det kom i gang. USA utarbeidet etter en del strid den såkalte Baruch-planen9 som ble lagt frem for Atomenergikommisjonen 14. juni 1946. USA forbeholdt seg der eneretten til å ha atomvåpen inntil en traktat med forbudmot atomvåpen trådte i kraft. Sovjetunionens representant i Sikkerhetsrådet Andrej Gromyko, senere Sovjets president, la fram et motforslag om at eksisterende atomvåpen (som alle tilhørte USA) skulle tilintetgjøres før forbudet trådte i kraft. At USA sprengte sin fjerde atombombe over Bikini i Stillehavet 1. juli 1946, 17 dager etter at Baruch-rapporten var lagt frem for Atomenergikommisjonen, ble oppfattet som et demonstrativt svar på Gromykos forslag. Etter at Sovjetunionen sprengte sin første bombe i 1949, var atomvåpenkappløpet i gang. FN har gjennom alle år fortsatt arbeidet for å avskaffe atomvåpen, både gjennom spesielle organer som «Conference on Disarmament» i Genève, og ved et utall av resolusjoner i generalforsamlingen. Blant disse er resolusjonen «Generell og komplett nedrustning» fra 1959, som ble fremmet av Sovjetunionen og presentert i generalforsamlingen av Sovjetunionens daværende leder Nikita Khrusjtsjov. Målet var generell og komplett nedrustning under effektiv internasjonal kontroll, dvs. en oppskrift på demilitarisering av verden. Resolusjonen ble enstemmig vedtatt, og forhandlinger mellom USA og Sovjet kom i gang, men brøt sammen etter kort tid. Deler av resolusjonens formulering lever imidlertid videre som del 2 av ikkespredningsavtalens artikkel VI og en rekke andre resolusjoner som uttrykk for FNs ultimate mål. En annen resolusjon som også er verdt å merke seg, er resolusjonen fra 1961 om Forbud mot bruk av atomvåpen. Den er blitt fremmet årlig og vedtas med stort flertall. I perioden 1961 – 1994 besto det lille President Nixon og generalsekretær Bresjnev signerer SALT 1 og ABM-avtalene 26. mai 1972 FNs første generalforsamling i London 1946
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=