19 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 løste «De tretten» seg selv som ad hoc komite. Det lyktes ikke å holde atombombe-protesten ved like, og marsjen i 1962 samlet kun et fåtall. Til tross for SALT-avtalene i 1972 og 1979, var både USA og Sovjetunionen på 1970-tallet aktive i et skremmende våpenkappløp. USA hadde fra 1967 utviklet en ny atomstrategi som innebar at landet gikk bort fra «gjensidig garantert utslettelse» til «kirurgisk motangrep» med bruk av taktiske atommissiler for presisjonsødeleggelse av bestemte mål som førstesvar på et hvilket som helst angrep. Med sin oppbygging av store lagre kortrekkende atomvåpen signaliserte USA muligheten av å vinne en atomkrig som var begrenset til Europa. Sovjetunionen svarte med å modernisere og utplassere sine mobile landbaserte mellomdistansemissiler (SS-20) i Østblokklandene, i tillegg til å skaffe flere bombefly. Innad i NATO var uenigheten stor da USA på slutten av 1970-tallet ville utplassere mellomdistansemissiler i Vest-Europa. Norge og Danmark mente det var konfliktskapende og destabiliserende. Kompromisset ble det såkalte dobbeltvedtaket fattet i NATO-rådet 12.desember 1979. Som navnet tilsier besto dette av to deler. På den ene siden skulle USA utplassere 572 mellomdistansemissiler i de NATO-landene som var villige til å ta imot dem. På den andre siden skulle Sovjetunionen bli tilbudt forhandlinger om reduksjon av atomvåpen i Europa. Dobbeltvedtaket vakte stormotstand i Norge og førte til at folk igjen var å se og høre på debattmøter, seminarer og demonstrasjoner. «Nei til atomvåpen», som ble stiftet i 1979, og fredsbevegelsen for øvrig hadde kunnskapen, og var i stand til å gi befolkningen den informasjon om atomvåpen de manglet. Kommunestyrer, fylkesting, fagforeninger og andre organisasjoner sluttet seg til Nei til atomvåpens tre paroler: – Nedbygging av atomvåpnene i Øst og i Vest‚ – Ingen atomvåpen i Norge i fred eller i krig‚ – Norden som atomvåpenfri sone. Parolen «Norden som atomvåpenfri sone» 11 ble en kampsak gjennom flere år. Den ble fulgt opp av en underskriftskampanje som fram til 7. juni 1982 samlet mer enn en halv million underskrifter. I 1994 fikk den enstemmig tilslutning fra Nordisk råd. Men det var motstanden mot de nye mellomdistansemissilene som var den store kampsaken. Også fagbevegelsen, kirken og politiske grupper engasjerte seg nå i nedrustningsspørsmålet. Påskemarsjen Oslo 1961
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=