23 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 EN LEGEBEVEGELSE OPPSTÅR. LEGER MOT ATOMVÅPEN PÅ 1980-TALLET.1 John Gunnar Mæland, Einar Kringlen, Ulrich Abildgaard og Kirsten Osen Introduksjon Legenes 2500 år gamle hippokratiske yrkesetikk fikk i juni 1983 følgende foreslåtte tillegg: Som lege anerkjenner jeg at kjernefysiske våpen gir min profesjon en utfordring uten sidestykke, og at en kjernefysisk krig vil bli menneskehetens siste epidemi. Jeg vil gjøre alt jeg makter for å forebygge atomkrig. Tillegget ble enstemmig vedtatt på den tredje verdenskongressen til den ferske organisasjonen International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) i Amsterdam. Måneden før hadde Verdens Helseforsamling – WHOs høyeste organ – vedtatt følgende uttalelse: Atomvåpen utgjør den største umiddelbare trussel for menneskehetens helse og velferd, og leger har både rett og plikt til på den sterkeste mulige måten å opplyse om de katastrofale virkninger enhver bruk av atomvåpen vil ha 2 Hva lå bak at leger på denne måten både fikk – og tok – et ansvar for å forebygge atomkrig, et tema som tilsynelatende lå langt unna deres kompetanse og virkefelt? Og hva fikk, i løpet av få år, 200 000 leger verden over til å slutte seg til en global bevegelse mot atomvåpen? Svarene må søkes både i den spesielle situasjonen verden befant seg i på slutten av 1970-tallet, da kjernefysisk opprustning og dyp mistillit mellom supermaktene holdt verdens befolkning som gisler i en politisk tvekamp, men også i noen få legers initiativ og vågemot midt i denne situasjonen. Mot alle odds lyktes disse legene å etablere en kanal for felles forebyggende arbeid for å forhindre det som treffende ble kalt «menneskehetens siste epidemi». Mens kapittel 1 handler om kampen mot atomvåpen frem til 1980-tallet, handler dette kapitlet om starten på den unike internasjonale legebevegelsen somogså fikk sin avlegger i Norge gjennomdannelsen av Norske leger mot atomkrig (NLA) i 1982. Denne fortellingen er nært knyttet til den politiske vendingen som i løpet av 1980-årene førte til avslutningen av den kalde krigen mellom øst og vest. Legene som engasjerte seg mot atomkrig ble både deltakere i og tilskuere til denne dramatiske utviklingen som foregikk langt fra sykehus og legekontor, og hvor mange ulike faktorer spilte inn. Legenes og WHOs faktabaserte og utilslørte budskap om atomvåpens medisinske konsekvenser ble en viktig påvirkningsfaktor i samvirke med den brede folkelige atomvåpenmotstanden som vokste til nye høyder tidlig på 1980-tallet.3 Av særlig betydning var inntrykket som legebevegelsen gjorde på Sovjetunionens nye statsleder Mikhail Gorbatsjov da han kom til makten i 1985. KAPITTEL 2
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=