Den ultimate forebygging

29 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Resolusjonen ble sendt til dagspressen, Stortinget og Legeforeningen, og styret i OLL oppfordret alle sine medlemmer om å ta opp spørsmålet om atomvåpen i helserådssammenheng. Norske legermot atomkrig stiftes Det raskt voksende atomvåpenengasjementet blant leger over hele landet gjorde det naturlig å tenke på dannelsen av en nasjonal forening. Høsten 1982 tok Oslo-gruppen initiativ til et stiftelsesmøte som ble offentliggjort gjennom et opprop fra 60 leger i Tidsskriftet. Møtet fant sted 9. oktober 1982 på Patologisk avdeling på gamle Rikshospitalet med omkring 100 deltakere. Foreningen fikk – etter en lengre diskusjon på møtet – navnet Norske leger mot atomkrig (NLA). Man unngikk betegnelsen «leger mot atomvåpen» dels for ikke å bli assosiert med Nei til atomvåpen (NTA), sommange oppfattet som venstrevridd, og dels fordi den internasjonale legeforeningen IPPNW var «for forebyggelse av atomkrig». En tredje begrunnelse var at man ikke ønsket å støte fra seg leger sommente at atomvåpen inntil videre var nødvendige for avskrekking, men som likevel ønsket å arbeide for nedrustning for å minske farene for atomkrig. NLA ble i de vedtatte lovene definert som en forening for norske leger og medisinstudenter med formål «å spre opplysning om de medisinske konsekvenser av atomkrig og arbeide for kjernefysisk nedrustning og redusert fare for atomkrig». Psykiateren Einar Kringlen (f. 1931) ble NLAs første leder. Han fikk med sju styremedlemmer, hvorav én var medisinstudent. Styrets oppgaver ble innledningsvis å etablere foreningen, verve medlemmer, få i gang lokale grupper og drive informasjonsvirksomhet. Det ble lagt vekt på at foreningen skulle unngå å komme med partipolitiske utspill. Ønsket om å fremstå som en politisk nøytral organisasjon kunne til tider være krevende. I flere leserbrev til Legeforeningens tidsskrift ble det reagert på at landets leger våren 1983 ble oppfordret til å skrive under på en appell mot utplassering av nye atomvåpen i Europa, noe som innsenderne oppfattet som et politisk standpunkt. Initiativet til appellen kom fra en del av de legene som tilhørte ABC-gruppen i Oslo, og henvendelsen ble formidlet av NTA. Mange leger skrev under og appellen ble trykket som helsides annonse i Dagbladet 22. april 1983. Det var nærliggende å oppfatte dette som et NLA-initiativ, men styret i NLA var ikke involvert i kampanjen. Det måtte flere leserinnlegg i Tidsskriftet til for å rydde opp i misforståelsen. Informasjonsvirksomheten I samarbeid med Lærere for fred arrangerte NLA flere offentlige møter, blant annet i Bergen, Lillehammer, Oslo, Tromsø og Tønsberg, med innlegg av lærere, psykologer og leger. Bergensmøtet 17. februar 1982 hadde tittelen: «Under atomtrusselen: Kan vi vende angst til håp?». Alexander Pihl og andre deltok i flere radio- og TV-program. NLA tok i april 1984 også initiativ til å møte stortingspolitikere for å informere om medisinske aspekter ved atomopprustning og atomkrig. Noen av foreningens medlemmer holdt foredrag på møter arrangert av andre fredsorganisasjoner. To foredrag av Alexander Pihl («De medisinske konsekvensene av kjernefysisk krig») og Einar Kringlen («Opprustning og atomkrig i psykologisk perspektiv») ble sendt til medlemmene og andre interesserte. NLA henvendte seg til Legeforeningens sentralstyre om å stille spalteplass til disposisjon, og TidsNotis i Aftenposten 11. oktober 1982 Einar Kringlen

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=