38 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Nobelprisen betød mye for legebevegelsens prestisje, noe både IPPNW og NLA merket i etterkant. Én umiddelbar følge var at antallet medlemmer i NLA økte med omkring 500, slik at NLA våren 1986 hadde nær 1 900 norske leger og medisinske studenter i sitt medlemsregister. Omkring 15 % av alle norske leger var på denne tiden medlem av NLA. IPPNW vokste også etter nobelprisen, med nasjonale foreninger i mer enn 60 land og en samlet medlemsmasse opp mot 200 000 personer på slutten av 1980-tallet. Moskvakongressen 1987 De årlige IPPNW-kongressene fikk utover 1980-tallet et økende antall norskedelegater. Mens bare to norske leger deltok på 1982-kongressen i Cambridge, var hele 12 leger og 11 studenter fra Norge med på den sjette kongressen i Køln i 1986. Interessen for 1987-kongressen i Moskva ble enda større. Sovjetunionen gikk på denne tiden igjennom en spennende politisk transformasjon utløst av dets nye leder generalsekretær Mikhail Gorbatsjov, under slagordene perestroika (omstrukturering) og glasnost (åpenhet). Samtidig skjedde det en oppløftende utvikling i forholdet mellom supermaktene USA og Sovjetunionen. Fra å ha stått uforsonlig i mot hverandre i den kalde krigen, var det nå tegn på tøvær og dialog (rammetekst 2.4). Fordi Evgeni Tsjasov tidlig i 1987 ble utnevnt til helseminister i Sovjet og derfor måtte trekke seg som IPPNW co-president, ble IPPNWs 7. verdenskongress i Moskva 1987 åpnet av hans etterfølger Mikhail Kuzov. Kongressen hadde over 2500 deltakere fra nærmere 60 land, hvorav 54 norske. Som vanlig var det en lang rekke foredrag og workshops, foruten sosiale og kulturelle innslag. Noen av de norske studentene framførte pantomimeforestillingen «Den kalde grisen» i Gorgij-parken og fikk umiddelbar respons fra de tilfeldige tilskuerne, men også bra dekning i ulike media. Av kanskje større betydning var et nær to timer langt møte mellom generalsekretær Gorbatsjov og IPPNWs styre (se rammetekst 2.4). Kongressen ble avsluttet med en samlet erklæring for full avskaffelse av atomvåpen. Det var første gang IPPNW gikk inn for dette standpunktet, sommange ennå betraktet som en utopi. I uttalelsen het det: « [Atomvåpen] har ingen rettmessig bruk, de holder milliarder som gisler for trusselen om folkemord. Vi er derfor enige med dem som taler om eliminering av atomvåpen, ikke bare reduksjon av antallet.»19 Kongressen ble en klar manifestasjon av tøværet mellom øst og vest. NLAs eldste medlem Thoralf Virik skrev i medlemsbladet om kongressen at den var «...en demonstrasjon av de gode krefters håp mot vår tids skremmende uhyre – den alt destruerende, dødbringende kraft – atomkraften.»20 2.4 To ulike ledere som fant hverandre i ønsket om en verden uten atomvåpen Ronald Reagan (1911–2004) ble valgt som USAs president i 1980 og ble gjenvalgt i 1984. Mens hans første presidentperiode ble preget av hard retorikk og kraftig militær opprustning mot Sovjetsamveldet, utviklet Reagan etter hvert et ønske om å bli presidenten som bidro til å avskaffe atomvåpen i verden. Den kraftige atomvåpenmotstanden i den amerikanske befolkningen hadde gjort inntrykk. I juni 1982 demonstrerte minst 750 000 mennesker i Central Park, New York mot fortsatt kjernefysisk opprustning. Senere samme år stemte et flertall av amerikanske velgere i åtte delstater for stans i testing, produksjon og utplassering av nye atomvåpen. Året etter fulgte de katolske biskopene i USA opp med samme budskap. Mikhail Gorbatsjov (f. 1931) ledet Sovjetunionen fra mars 1985 til desember 1991. Han representerte en ny generasjon, men hadde også helt spesielle personlige egenskaper som gjorde ham i stand til
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=