Den ultimate forebygging

41 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 NLAs virksomhet etter nobelprisen Etter to begivenhetsrike år, ble Dalgard i 1986 avløst av samfunnsmedisineren Per-Dagfinn Balsvik (1934-2006) somNLAs leder. Balsvik var da fylkeslege i Troms, men var forholdsvis ofte i Oslo i forbindelse med sitt arbeid. Helle Eide fortsatte somNLAs sekretær, men selve sekretariatet måtte i 1987 flyttes til hennes hjemmeadresse i Oslo der også styremøtene ble holdt. Styret hadde nå studentrepresentanter fra alle de fire studiestedene, og studentgruppene var svært aktive. Antall styremøter ble redusert etter at man lot et arbeidsutvalg ta seg av løpende saker, men til gjengjeld ble det arrangert flere helgeseminarer for mer fordypende diskusjoner. I 1988 overtok fysiologen Jens-Gustav Iversen (1935-2006) ledervervet som han hadde i to år. Årsmøtet 1986 vedtok å opprette et råd, og i første omgang ble omkring ti tidligere deltakere i ABC-gruppen og avgåtte styremedlemmer oppnevnt til å sitte i dette. Foruten å være en rådgivende instans for styret i viktige saker, ble rådsmedlemmene en viktig ressurs for foreningen i kontakt med media og myndigheter, intern kommunikasjon med medlemmene i medlemsbladet, møter og arrangementer. Nettet med fylkeskontakter ble beholdt, men det ble etter hvert færre lokale aktiviteter. De få gjenværende lokale NLA-gruppene ble nå mest drevet av studentene i universitetsbyene. Fra 1986 var alle fire studentgruppene representert i foreningens styre. Særlig Bergensgruppen vokste seg stor, med eget lokalt styre, studiegrupper, utadrettede aktiviteter og ikke minst økende ansvar formedlemsbladet. På det meste var over 100 bergensstudenter registrert sommedlemmer i NLA (se kapittel 3). De lokale studentgruppene samarbeidet om felles seminarer og organiserte på slutten av 1980-tallet utvekslingsbesøk av medisinske studenter fra Øst-Europa (se under). Medlemsbladet utvides – og blir etterhvert studentdrevet Medlemsbladet forble den viktigste kontaktflaten mellom styret og medlemmene. Første nummer i 1986 ble naturlig nok i sin helhet viet Nobelpristildelingen, og bladet kom i den anledning i større format, noe som ble beholdt senere. Både talen til Nobelkomiteens leder Egil Aarvik og Nobelprisforedragene til de to IPPNW co-presidentene ble gjengitt i sin helhet i norsk oversettelse. I tillegg ble talen i Oslo Rådhus fra Ulrich Gottstein, leder av den tyske medlems-organisasjonen, også trykket. Her gikk Gottstein kraftig i rette mot de tyske kritikerne av pristildelingen. Bergensgruppen organiserte etter hvert arbeidet medmedlemsbladet i en redaksjonsgruppe bestående av både leger og studenter. Den nye datateknologien ble tatt i bruk, slik at studentene med Ivar Austlid som primus motor kunne produsere bladet mer profesjonelt på egen hånd. NLA bevilget i 1987 penger til innkjøp av en datamaskin for dette, som ble plassert på et kontor NLA-­ studentene fikk disponere på Haukeland sykehus. Arbeidet med medlemsbladet bidro til å styrke den lokale studentgruppen (se kapittel 3). Fra 1987 ble medlemsbladet også sendt til de omkring 300 medlemmene i foreningen Psykologer for fred, og denne foreningen fikk disponere spalteplass Per-Dagfinn Balsrud Jens-Gustav Iversen

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=