Den ultimate forebygging

42 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 i bladet. Her kom det i en årrekke mange faglige artikler om psykologiske aspekter på krig, krigstrusler og konflikter. De psykologiske aspektene av atomtrusselen hadde vært høyt på NLAs agenda fra begynnelsen av. I mai 1986 arrangerte en gruppe kvinnelige NLA-medlemmer et åpent møte i Oslo med temaet: «Barn i atomalderen». I forkant møttes gruppen til månedlige kollokvier. Høsten 1986 var studentgruppen i Bergen ansvarlig for et møte om samme tema som samlet flere hundre tilhørere. På NLA-årsmøtet 1988 var det faglige innlegg fra barnepsykologene Lisbet Palme og Magne Raundalen. Senere publisert medlemsbladet en serie «Barn og krig» ledet av barnepsykiaterne Hilchen Sommerschild og Anne Grieg. Årsmøtene roterer De fleste første årsmøtene26 ble arrangert i Oslo, men i 1984 fant årsmøtet sted i Trondheim og i 1988 i Bergen. Senere har årsmøtene med få unntak gått på rotasjon mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Årsmøtearrangementet har vanligvis gått over en hel helg. Foruten selve årsmøtet på lørdagen – som behandler styrets årsrapport, regnskap, vedtar budsjett og handlingsplan, samt velger leder og styre – har man gjerne hatt et åpent møte på formiddagen med faglig program. Søndagen er ofte blitt brukt til ulike workshops. I tillegg har det vært sosialt samkvem om kveldene, og studentene har ofte arrangert egne møter og aksjoner i forbindelse med årsmøtene. De har vært viktige for å knytte bedre personlig kontakt mellom aktive medlemmer, men har gjennommange år hatt et forholdsvis lavt deltakertall. NLAs økonomi bedret seg betraktelig de første årene etter 1985, og NLA kunne i denne perioden gi økonomisk støtte til IPPNW og andre fredsaktiviteter, samt reisestipend til mange studenter for å delta i internasjonale møter. Fra 1987 fikk NLA også økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet etter årlige søknader om bidrag fra programposten «Opplysningsarbeid for freden». Til tross for dette kom økonomien på ny i ubalanse på slutten av 1980-tallet, fordi kontingentinnbetalingen fra medlemmene gikk ned. I 1989 betalte bare vel 1200 av de 1900 registrerte medlemmene kontingenten. Foreningen måtte ta opp kortsiktige lån, men gjennom stram økonomistyring lyktes det å komme i balanse igjen. Det hjalp også at medlemmene bidro til å opprette et støttefond gjennom gaver og at NLA etter søknad fikk flere bevilgninger fra Per Ringnes minnefond (rammetekst 2.5) 2.5 Per Ringnes minnefond NLA-styremedlem Per Ringnes møtte en tragisk skjebne 3. juli 1986 da han ble stukket ned og drept i et sykebesøk. Like før hadde han vært på studiereise til Sovjet hvor hensikten var å studere helsevesenet og diskutere fredsarbeid. Ringnes var med i NLAs styre fra starten og var en meget aktiv fylkeskontakt i Oppland. Familien ønsket å hedre Per Ringnes sitt minne og opprettet derfor Per Ringnes minnefond med formål å støtte arbeid for fred og nedrustning. Fondet ble forvaltet av et eget fondsstyre, og NLA var blant de organisasjonene som etter søknad mottok støtte. I 2002 overtok NLA forvaltningen av fondet (se kapittel 6).

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=