44 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Utvidelse av legebevegelsens virksomhetsområde? Mot slutten av 1980-tallet var det flere som argumenterte for at IPPNW og dens medlems-organisasjoner skulle engasjere seg også i andre globale helseutfordringer, særlig knyttet til krig og konflikter, men også til miljø og utvikling. IPPNW hadde fått en del nasjonale foreninger i afrikanske land, hvor atomvåpen ikke ble sett på som den mest påtrengende utfordringen. Co-president Lown tenkte også i slike baner og hadde, som tidligere nevnt, en idé om å utnytte romteknologi for helseformål, som et tydelig alternativ til president Reagans visjon om SDI. Noe av nobelpris-pengene ble benyttet til å utvikle prosjektet SatelLife, som skulle gi tilgang via satellitter til medisinske biblioteker fra land i sør hvor telekommunikasjon var lite utviklet. Dette ambisiøse prosjektet ble først en realitet på 1990-tallet. Også i Norge kom spørsmålet om NLAs navn og formålsparagraf opp på ny. Temaet ble først diskutert på et fellesmøte mellom styre, råd og fylkeskontakter i november 1987, og her argumenterte flere for å se nedrustning og utvikling i sammenheng.27 Blant studentene var det flere som ønsket en utvidet formålsparagraf. I juli 1989 sendte tidligere leder Per-Dagfinn Balsvik et brev til styret i NLA hvor han tok til orde for en navneendring og ny formålsparagraf. Balsvik skrev blant annet: «Atomkrigsfaren kan ikke sees isolert i samme grad som for noen få år siden. (...) Menneskehetens framtid er avhengig både av fred, utvikling for den fattige verden, og at vi hindrer miljøkatastrofer.» Konkret foreslo han at foreningen endret navn til Leger for fred, miljø og utvikling. Forslaget ble diskutert på årsmøtet 1989 som vedtok å be styret sette ned en komite for å vurdere spørsmålet. Dette resulterte i et forslag om å beholde den opprinnelige formålsparagrafen, men legge til setningen: «En viktig del av dette arbeidet er å påpeke at også forskning, utvikling og utplassering av atomvåpen har sammenheng med de alvorlige problemene verden står overfor når det gjelder miljø og økonomisk utvikling.» Etter uravstemning ble tillegget vedtatt på årsmøtet 24.11. 1990. Baltic Bicyle Tour ´90. Grenser ble krysset på så mange plan.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=