53 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 FRA KALD KRIG TIL NYE KRIGER. NORSKE LEGER MOT ATOMKRIG PÅ 1990-TALLET. Mons Lie, Kirsten K. Osen, Bjørn Hilt og John Gunnar Mæland Innledning Oppstarten av det nye tiåret ble preget av tøværet etter den kalde krigen med oppløsningen av Sovjetunionen sent i 1991, men også av Gulf-krigen tidligere samme år, Balkan-krigene mellom 1991 og 1999 og Tsjetsjenia-krigene mellom 1994 og 2009. Selv om den kalde krigen var over og atomnedrustningen fortsatte med inngåelse av nye bilaterale avtaler (rammetekst 4.1), var kjernefysisk sikkerhet fortsatt et aktuelt politisk tema, ikke minst når det gjaldt det sovjetiske atomvåpenarsenalet som nå ble spredt på flere uavhengige stater. Men heldigvis fant dette sin løsning, fordi først Hviterussland og Kasakhstan og deretter Ukraina overførte alle atomvåpnene fra sin jord til Russland. For legebevegelsen mot atomkrig ga åpningen mot øst nye muligheter for fremme av dialog-basert fredsarbeid. Kampen for et fullstendig forbud mot prøvesprengninger og ytterligere nedrustning av atomarsenalene hadde fortsatt høy prioritet. Men i økende grad ble forebygging av atomkrig sett i sammenheng med andre internasjonale utfordringer knyttet til nord-sør konflikter, miljøødeleggelser og kriger mellom og innen land. Dette manifesterte seg i en utvidet formålsparagraf for IPPNW i 1993. At spenningsnivået mellom USA og Sovjetunionen nå var blitt lavere, fikk også den konsekvens at den folkelige anti-atomvåpen bevegelsen mistet mye av vinden i seilene. Medlemstallet i IPPNW og NLA gikk ned, men i motsetning til mye av den allmenne atommotstanden maktet legebevegelsen å holde virksomheten i gang, om enn på et noe lavere nivå enn på 1980-tallet. IPPNWs verdenskongresser ble nå to-årlige og en del av de regionale aktivitetene falt etter hvert bort. 4.1 Nye bilaterale nedrustningsavtalermellomUSA og Sovjet Etter nesten to års nøling gikk USAs president (1989-93) George H. W. Bush helhjertet inn for nye reduksjoner i de kjernefysiske arsenalene til USA og Sovjetunionen. START I avtalen som ble signert i juli 1991, innebar at begge sider måtte halvere antallet utplasserte strategiske stridshoder og raketter. Senere samme året kunngjorde president Bush at USA ville avskaffe alle bakkebaserte taktiske atomvåpen og halvere antall flybårne atomvåpen i Europa. USA ville nå heller ikke ha strategiske bombefly i alarmberedskap og stanset i tillegg utviklingen av flere nye våpentyper. Dette ensidige utspillet ble umiddelbart møtt med omfattende sovjetiske nedrustningstiltak. Men så gikk Mikhail Gorbatsjov av som Sovjetunionens president og den mektige unionen ble oppløst 26. desember 1991. KAPITTEL 4
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=