57 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 viste tydelig lekkasje gjennom en rekke overflatehull idet bomben rystet fjellet. Få timer etter eksplosjonen ble gruvearbeidere sendt inn for å ta ut kullet. På konferansens siste dag ble det vedtatt en erklæring av atomfysikere, militære, miljøaktivister og leger hvor man oppfordret til fortsatt atomprøvestans og forhandlinger om en bindende og omfattende prøvestansavtale (CTBT). Konferansen uttrykte sin store bekymring over dumping av radioaktivt avfall i Barents og Karahavet og støttet ideen om å opprette et uavhengig internasjonalt vitenskapelig program for å studere helsesituasjonen i Arktis og for å undersøke dumpingstedene i regionen. Konferansen viste hvilket enorme forurensingsproblem atomvåpenproduksjon har skapt. Den viste videre, alle frustrasjoner og kommunikasjonsproblemer til tross, at det var mulig å snakke sammen på tvers av tidligere uoverstigelige landegrenser og mellom tilsynelatende uforenlige profesjoner og temperament.13 På en lunsj NLA arrangerte med de to co-presidentene i IPPNW, Berhard Lown og Sergei Kolesnikov i anledning 90års jubileumssymposiet for Nobels fredspris i Oslo desember 1991, holdt Kolesnikov en tale der han fortalte om den katastrofale situasjonen sykehusene i det tidligere Sovjetunionen var i. «De har bare 20%av de medikamenter og 1015% av det medisinske utstyr de trenger. Den sovjetiske avdelingen av IPPNW forsøker å bedre den medisinske krisen, som truer den politiske stabilitetenmellomde tidligere Sovjetrepublikkene, der noen også har atomvåpen. Vi ber om hjelp fra gamle og nye venner for å avverge denne krisen».14 Våren 1992 deltok to avNLAs styremedlemmer, Astor Reigstad og Eiliv Lund, på et møte i St. Petersburg med russiske og andre lands IPPNW-kolleger. På møtet fikk de førstehåndsinformasjon om de sosiale og økonomiske utfordringene i de tidligere sovjetrepublikkene og da spesielt miljørisikoene som den kjernefysiske industrien hadde skapt. Legemøtet foreslo at det måtte opprettes en uavhengig internasjonal kommisjon for å undersøke den radioaktive forurensningen i nordområdene og effekten av denne på helsesituasjonen i området. Legemøtet oppfordret også til prøvestans og internasjonal kontroll med atomvåpnene inntil de var destruert. Gulfkrigen – og IPPNWs rolle I januar 1991 drev en USA-ledet koalisjonsstyrke de irakiske styrkene ut av Kuwait etter at Irak hadde okkupert landet året før. Krigen fortsatte et stykke inn i Irakmed storematerielle ødeleggelser. IPPNWargumenterte før krigen for en forhandlingsløsning og påpekte faren ved oppbygging av styrker med atomvåpen somdel av kamputrustningen i Gulfen. Etter krigen protesterte IPPNWmot at de økonomiske sanksjonene mot Irak ble opprettholdt, noe som førte til mangel på mat og medisiner for sivilbefolkningen. IPPNW organiserte også en ekspertgruppe som skulle kartlegge de helsemessige konsekvensene av konflikten. Et aktuelt tema var rapporter om ulike uforklarte helseplager blant de allierte soldatene («post-gulfkrig- syndromet») og deres mulige forbindelse med bruk av utarmet uran brukt i anti-tanksskytset. Sergei Kolesnikov (t.h.) og Bernhard Lown sammen med de norske studentene Ole Reigstad og Kurt Hanevik i Oslo 1991.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=