Den ultimate forebygging

60 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 felles deklarasjon om å få en slutt på krigshandlingene og samarbeide for å bøte på de medisinske følgene av krigen.20 Sammen med andre europeiske representanter fra IPPNW deltok Storstein i flere møter med baltiske kolleger i 1993 og 1994. Formålet var å bidra til forsoning og multietnisk samarbeid mellom legene i det tidligere Jugoslavia. Parallelt engasjerte den norske legeforeningen seg også i samtaler med tilsvarende foreninger i de nye statene på Balkan. Arbeidet Storstein utførte på Balkan på vegne av NLA ble støttet økonomisk av Utenriksdepartementet. I sluttrapporten januar 1997 etter at Liv Storstein døde i august 1996, fremgår det at arbeidet ble hemmet dels av hennes sykdom fra 1995 av, dels av de kaotiske forholdene på Balkan som gjorde at planer måtte omgjøres. Men til tross for dette ble det arrangert flere møter og besøk samt et «Barn i krig» prosjekt i Slovenia, der to NLA-studenter arbeidet tre uker i en flyktningeleir for barn. Opplysningsarbeid om atomenergi I 1991utgaIPPNWsammenmed Institute forEnergyandEnvironmentalResearch boken«Radioactive heaven and earth». For første gang forelå en rapport over de globale effektene av de 1900 atomsprengningene (hvorav 520 i luft eller under vann) som de seks atommaktene til da hadde foretatt. Plutonium-239, cesium-137 og strontium-90 er alle radioaktive stoffermed lang halveringstid, henholdsvis 24 000, 30 og 28 år, som fortsatt forurenser jorden etter testene. Boken beskrev beregninger som viste at atombombesprengningene ville være direkte årsak til 430 000 dødsfall frem til år 2000.21 I april 1992 var tre sentrale NLA-medlemmer (Mons Lie, Erik Wist og Eiliv Lund) ledere for kurs nr. 415 i legers videre og etterutdanning i Tromsø «Medisinske aspekter ved bruk av kjernefysisk teknologi – sivilt og militært». Læringsmålet her var biologiske, medisinske, psykologiske og sosiologiske konsekvenser av bruk av atombomber.22 I tillegg til de 26 kursdeltakerne, fulgte flere andre enkeltforelesninger. Kurset ble gjentatt i 1993. Studentgruppen i Bergen laget i 1993 sammen med Naturvernforbundet en multimedia-utstilling «Atomenergi» i et kjøpesenter i Bergen sentrum. Målet var å gi publikum bedre forståelse av sammenhengen mellom atomkraftproduksjon og atomvåpenproduksjon og de helsemessige konsekvensene av radioaktiv forurensning knyttet til prøvesprengninger og reaktorulykker. Selv om forberedelsen av utstilling var arbeidskrevende, var studentene selv godt fornøyd med resultatet (se kapittel 5). Boikott av General Electric Bergens-gruppen var aktiv også på andre områder. De tok ledelsen i å organisere norsk deltakelse i en internasjonal boikott av én av verdens største kommersielle atomvåpenprodusenter: General Electric (GE). Dette amerikanske konsernet var på 1990-tallet en av verdens største leverandører til komponenter i kjernefysiske våpen. IPPNW og NLA sluttet seg i 1992 til en amerikansk aksjon 23 for boikott av firmaets varer, fra forbruksartikler som lyspærer til avansert medisinsk utstyr. Kampanjen fikk ekstra oppmerksomhet da NRK i april 1992 viste dokumentarfilmen «Dødelig bedrag» om GE sin rolle i atomvåpenproduksjon. NLA benyttet anledningen til å sende brev til alle landets røntgenavdelinger med oppfordring til ikke å kjøpe utstyr fra dette firmaet. I november 1992 kunngjorde GE en plan for å trekke seg ut av nesten hele sitt engasjement i atomvåpenindustrien.

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=