62 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 å overholde prøvestans frem til juni 1993. Denne frivillige avståelsen ble så forlenget av USA og Russland, mens Frankrike sommeren 1995 overraskende kunngjorde at landet ville gjenoppta kjernefysiske prøvesprengninger i Stillehavet. I Norge hadde sju freds- og miljøorganisasjoner, mellomdemNLA, arrangert en internasjonal høring 1. april 1992 om «Prøvestans eller anarki». Denne «Prøvestansalliansen» ble kjernen i en samling av hele 80 norske organisasjoner i «Kampanjen mot franske atomvåpensprengninger» under juristen Fredrik Heffermehls ledelse i Norges Fredsråd. Formålet med kampanjen var å støtte den internasjonale boikotten av franske varer (ikke minst vin!) som ble utløst av Frankrikes gjenopptakelse av atombombetestene i september 1995. Denne beslutningen vakte et voldsomt raseri verden over og ble en politisk og økonomisk belastning for Frankrike, som måtte krype til korset og avbryte det planlagte prøvesprengningsprogrammet. Denne manifestasjonen av folkeviljen overbeviste også den politiske ledelsen i Clinton-administrasjonen i USA om å gå inn for en omfattende prøvestansavtale. 1 1996 ble forbudet mot alle atomprøvesprengninger (The Comprehensive Test Ban Treaty, CTBT) vedtatt i FN og har senere fått tilslutning fra et overveldende flertall av verdens stater. Imidlertid er forbudsavtalen ennå ikke formelt trådt i kraft, på grunn av flere manglende ratifiseringer. 26 Likevel opprettholdes et moratorium som p.t. bare brytes av Nord-Korea. Er atomvåpen i strid med folkeretten? World Court Project. IPPNW var fra 1985 tilknyttet Verdens helseorganisasjon (WHO) som en NGO med rett til å møte i Verdens helseforsamling (WHA). Helt fra 1988 arbeidet IPPNW med planer om å få en rettsbetenkning om lovligheten av å true med eller bruke atomvåpen. I 1992 foreslo IPPNW sammen med International Peace Bureau og International Association of Laywers Against Nuclear Arms (IALANA) at WHO skulle be Den internasjonale domstolen i Haag å klargjøre om trussel og bruk av atomvåpen var forenlig med gjeldende folkerett. Dette ble kjent som «World Court Project». Forslaget fikk ikke tilstrekkelig støtte dette året, men i 1993 ble resolusjonsforslaget «Health and environmental effects of nuclear weapons (WHA46)» 27 vedtatt og følgende anmodning ble sendt til domstolen: «Sett ut fra virkningene på helse og miljø, vil et lands bruk av atomvåpen i krig og annen konflikt være et brudd på landets forpliktelser i henhold til internasjonal lov inkludert i WHOs charter?». NLA sendte flere ganger ett av sine styremedlemmer, Hege Raastad, til Genève for å arbeide for Norges og andre lands tilslutning til resolusjonen. Utenriksdepartementet ga tydelig uttrykk for at Norge
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=