63 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 skulle stemme i mot, mens de norske delegatene til WHA46 ønsket å stemme for. Siden avstemmingen var hemmelig, er det ikke kjent hvordan Norge faktisk stemte i denne saken. Haag-domstolen godtok ikke henvendelsen fra WHO som de mente lå utenfor WHOs mandat, men aksepterte likevel en senere henvendelse fra FNs generalforsamling om lovligheten av bruk og trussel om bruk av atomvåpen. Dokumentasjonen oversendt fra WHO ble en viktig del av domstolens vurderingsgrunnlag. Rapporten fra WHOs generaldirektør til den 46. verdenshelseforsamling ble oversatt til norsk av NLA, trykket av Statens strålevern som StrålevernRapport 1995:6 «Helse-og miljøvirkninger av atomvåpen», og distribuert med bistand fra Sosial- og helsedepartementet. Domstolen inviterte først alle FNs medlemsland til å komme med en høringsuttalelse. Av de 43 landene som responderte, mente 28 at atomvåpen strider mot folkeretten, 6 at de ikke gjør det, mens 9 - deriblant Norge - omgikk spørsmålet. I Stortingets spørretime 20. april 1994 svarte Grete Knutsen (AP) i utenriksministerens fravær på spørsmål fra Lars Sponheim (V) på NLAs initiativ om regjeringen ville gi en slik høringsuttalelse. Hennes svar lød: «Dette er i første rekke et politisk spørsmål. Et rettslig forbud vil ikke fjerne våpnene, vi kan ikke være sikre på at forbudet blir etterlevd». Knutsen kunne ikke bekrefte at Norge ville respondere, men 6. juni 1994 ga regjeringen følgende uttalelse til Haag-domstolen: Japanske hibakishu (overlevere) foran Haag-domstolens bygning i 1995 Faksimile av forordet til Strålevernets rapport 1995:6 Helse- og miljøvirkninger av atomvåpen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=