Den ultimate forebygging

64 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Den norske regjering anser hovedsaken å være å utvikle varige politiske forpliktelser for det internasjonale samfunn som sikrer at kjernefysiske våpen aldri vil bli brukt. Det er vårt syn at dette best kan oppnås ved forhandlinger og avtaler om ytterlige reduksjoner som fører til fjerning av alle typer kjernevåpen. For å være fullt ut effektive må slike avtaler omfatte sikre og strenge verifikasjons- og kontrolltiltak, og være bindende for både kjernevåpenstater og for stater som ikke har slike våpen. Dette bør etter regjeringens syn tillegges stor vekt i domstolens behandling av saken. Den syrlige kommentaren fra Kirsten Osen i NLAs medlemsblad var at «Det er tvilsom om noen av oss hadde fått poeng nok til å komme inn på medisinerstudiet dersom vi i norsk stil til eksamen artium hadde svart så på siden av oppgaven.» 28 I november 1995 holdt Domstolen en høring der 22 land deltok, og der det ble overlevert en protest mot atomvåpen med 3 millioner underskrifter, hvorav 1000 var samlet inn av norske NLA-studenter. 8. juli 1996 avga Domstolen i Haag sin betenkning. Den mente at trussel om og bruk av atomvåpen generelt er folkerettsstridig, men fant at folkeretten er uklar når det gjelder ekstreme situasjoner av selvforsvar der et lands eksistens står på spill. Domstolen mente videre at det foreligger en juridisk bindende plikt til full atomnedrustning under streng og effektiv internasjonal kontroll. Einar Kringlen skrev om dette i NLAs medlemsblad: 29 Dommen er en seier for fredsbevegelsen. Men ingen full seier. Generelt sies det at atomvåpen er folkerettsstridig, men domstolen har ikke klart å avvise bruk av atomvåpen i enhver situasjon. Spørsmålet fra WHO om bruk av atomvåpen ble avvist av domstolen på formelt grunnlag. Likevel er det interessant at aldri før har helseargumenter spilt en så stor rolle i en rent juridisk betenkning om viktige internasjonale spørsmål. Kronikk om atomvåpen og folkeretten av Kirsten Osen og Einar Kringlen i Aftenposten 1996

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=