68 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Middle Powers Initiative I 1998 etablerte sju internasjonale ikke-statlige organisasjoner – mellom dem IPPNW – det såkalte Middle Powers Initiative (MPI), en felles plattform for å styrke mellomstore stater uten atomvåpen sin rolle i atomnedrustningsarbeidet. Under ledelse av den tidligere canadiske senatoren Douglas Roche (f. 1929) samarbeidet MPI blant annet med New Agenda Coalition (NAC) – som besto av åtte land uten atomvåpen – for å styrke nedrustningsforpliktelsene i ikkespredningsavtalen. Andre nedrustningsinitiativ Canberra-kommisjonen Den australske statsminister Paul Keating tok initiativet til denne tunge internasjonale kommisjonen som la fram sine anbefalinger om veien videre i nedrustningsarbeidet i august 1996. I kommisjonen satt 17 fremtredende politikere, militære, fysikere – og også en representant fra IPPNW: co-president Ron McCoy. Kommisjonen foreslo en stegvis plan for å fjerne alle atomvåpen på kloden, som å ta våpnene ut av høy beredskap og fjerne atomstridshoder fra utskytingsramper, full prøvestans, erklæringer om å avstå fra førstebruk, hindre spredning til andre nasjoner, avvikle produksjon av fissilt materiale og å lage omfattende avtaler for overvåkings- og tryggingssystemer.35 Konklusjonen var at «Full beskyttelse mot atomvåpen kan bare oppnås ved å avskaffe dem og garantere at de aldri mer vil bli brukt». NLA og Pugwash Norge samarbeidet om å oversette rapportens sammendrag som ble trykket med støtte av UD og med forord av utenriksminister Knut Vollebæk. Malaysia-resolusjonen Som en direkte følge av Haag-domstolens kjennelse og Canberra-kommisjonens rapport, framsatte Malaysia (hjemlandet til Ron McCoy) høsten 1996 et resolusjonsforslag i FNs førstekomité om straks å starte multinasjonale forhandlinger om en konvensjon som forbyr atomvåpen. I motsetning til flertallet av NATO-landene som stemte nei, avholdt Norge seg fra å stemme – sammen med blant andre Danmark og Island – over resolusjonsteksten som helhet, men Norge støttet den operative paragraf 1, som svarer til NPTs artikkel VI og siste ledd i Haag-domstolens kjennelse. I forkant engasjerte NLA seg sammen med Pugwash i en aktiv påvirkningskampanje rettet mot utenriksministeren, Stortinget og massemedia, og Norges lille avvik fra Nato-folden ble tatt som en halv seier. Resolusjonsteksten ble forøvrig vedtatt i Hovedforsamlingen med stort flertall, men førte ikke til noe konkret. Kampanjen for et forbud mot landminer Den internasjonale kampanjen for et forbud mot landminer (antipersonell-miner) startet opp i 1991 og utover på 1990-tallet engasjerte IPPNW seg sterkt i denne kampanjen. NLA fulgte opp, selv om den norske hovedaktøren var Norsk Folkehjelp. NLA deltok på den store landminekonferansen i Oslo i 1997 og lanserte her IPPNWs publikasjon: «Landmines – A Global Health Crisis», sponset av UD. NLA holdt også innsamlingsaksjoner blant leger for å gi bidrag til rydding av landminer. Videre var NLA en pådriver for at Utenriksdepartementet støttet tiltak mot landminer i Russland og andre sovjetrepublikker. Planleggingsmøte i Oslo foran landminekonferansen i Moskva 1998. Fra venstre: Kirsten Osen (NLA), Lars Lindskog (SLMK), Roman Dolgov (IPPNW Moskva), Per Sundby (NLA), Christian Ruge (Norsk Folkehjelp) og Piji Protopsaltis (IPPNW Central Office, Boston).
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=