73 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Samarbeid med Afrika På slutten av 1990 tallet styrket NLA sitt samarbeid med nasjonale IPPNW-foreninger i Afrika til gjensidig glede og nytte. Som en valgfri periode i studiet arbeidet medisinstudentene Eivind Bjerkaas og Steinar Robertsen fra Tromsø i 1999 fire uker på et flyktningeprosjekt i Zambia med støtte fra Utenriksdepartementet. Samme år klarte Kirsten Osen gjennom NLA å få Utenriksdepartementet til å bevilge 250 000 kroner til «The All African Peace Conference», en oppfølger av Hague Appeal for Peace på det afrikanske kontinent med IPPNW Kenya som hovedarrangør. Som takk ble hun på IPPNWs verdenskongress i Paris i 2000 hedret med et vakkert afrikansk bryllupssmykke. Noter 1 Mons Lie. Medlemsbladet for NLA 1993. nr 1, s.18 2 Sergej Kolesnikov. Medlemsbladet for NLA 1992, nr 1 s. 2-3 3 Bernhard Lown. IPPNWs Post Gulf War Mission. Medlemsbladet for NLA nr 2, 1991, s. 3-4. 4 Mons Lie. Dagbladet, 22 juli 1991 5 Hege Raastad. Medlemsbladet for NLA 1991.nr. 3 s.5 og 8 6 Mons Lie. Medlemsbladet for NLA 1991, nr 3 s. 1 7 Medlemsbladet for NLA nr.1, 1994 8 “The Vienna Declaration – IPPNW Peace Initiative” 9 Mons Lie. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 26, 1991; 111: 3141 10 Medlemsbladet for NLA 1992 nr.1, s.7 11 Kampanjen het INFACT – Nuclear Weaponmakers Campaign. 12 Goplen, F. Prøvestans nå! Medlemsbladet for NLA nr 2, 1990, s.2-5. 13 Grieg, A. Helsevirkninger av atomprøvesprengninger. Medlemsbladet for NLA nr 1, 1992, s 17-22. 14 Ikrafttreden av CTBT forutsetter ratifisering fra 44 stater med atomreaktorer, bl.a. atommaktene USA, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea som ennå ikke har ratifisert avtalen. 15 https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/176493/WHA46_R40_eng.pdf?sequence=1&isAllowed=y 16 Kirsten Osen. Den norske høringsuttalelsen til Haag. Medlemsbladet for NLA nr 3, 1994, s. 5. 17 Einar Kringlen. Medlemsbladet for NLA, nr.3, 1996. 18 Eskeland, S. Atomvåpen og folkeretten. Medlemsbladet for NLA nr 2, 1998, s. 4-5. 19 Pugwash Conferences on Science and World Affair er en serie konferanser av forskere siden den første i Pugwash, Canada, i 1957. Bakgrunnen var Einstein-Russel manifestet fra 1955. Konferansene har tatt opp farene ved atomenergi I fred og krig, kontroll med kjernefysiske våpen og vitenskapens ansvar overfor samfunnet. 20 Interpellasjon fra stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl hvor utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap) ble bedt om å redegjøre for hvordan regjeringen stiller seg til en videreføring av ikkespredningsavtalen. 21 Artikkel VI i NPT består av to ledd hvorav det første forplikter partene til «i oppriktighet å forhandle om effektive tiltak forbundet med en snarlig stans i det kjernefysiske våpenkappløpet og kjernefysisk nedrustning». Andre ledd handler om «en traktat om alminnelig og fullstendig nedrustning» og er en reminisens av Sovjets fruktesløse resolusjonsforslag til FN i 1959 med visjon om en traktatfestet total avrustning, også av konvensjonelle våpen. Formuleringen er brukt i mange resolusjoner som FNs ultimate mål. 22 UN Doc. A/C.1/52/7 (1997), publisert som: Security and Survival: The Case for a Nuclear Weapons Convention (1999). 23 Hagestad, K. Canberra-kommisjonen anbefaler stegvis veg mot ein kjernevåpenfri klode. Medlemsbladet for NLA nr 3. 1996, s 21. 24 Sundby, P. Den nye lederens leder. Medlemsbladet for NLA nr 2, 1997, s 2. 25 Sundby, P. Atomkrigen – avler den også annen våpenskepsis? Medlemsbladet for NLA nr 2, 1998, s.2. 26 Pugwash-gruppen gikk også under navnet Vitenskap og ansvar i atomalderen. 27 Hilt, B. (1999). Krigen og våpnene. Kronikk. Dagbladet 7. juli, 1999. 28 Mærli, M.B. Atomterrorisme. Norsk Utenrikspolitiske Institutt, 1999.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=