79 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 NYE VEIER MOT EN TRYGGERE VERDEN. NORSKE LEGER MOT ATOMVÅPEN 2000–2009. Av John Gunnar Mæland, Bjørn Hilt og Tordis Sørensen Høifødt Innledning Mens 1990-tallet ble preget av den kalde krigens avvikling, kom 2000-tallet med nye internasjonale konfliktlinjer. For USA innebar krigen mot terror at nye stater ble definert som fiender (rammetekst 6.1). I første omgang gjaldt dette Irak, Iran og Nord-Korea – «The Axis of Evil»1 – som alle ble anklaget for å utvikle masseødeleggelsesvåpen.2 I tillegg var det nye konfliktlinjer i Europa. Russland opplevde utvidelsen av EU og NATOmot øst som en økende trussel. USAs fornyede interesse for rakettforsvar var heller ikke egnet til å berolige russerne, som hevdet at et slikt arrangement ikke bare hadde defensive formål. At USA i 2001 valgte å trekke seg fra ABM-avtalen, fikk den konsekvens at START II avtalen ikke ble godkjent av russerne. Til gjengjeld ble USA og Russland enige om ytterligere begrensninger i sine operative strategiske atomarsenaler.3 For motstandsbevegelsen mot atomvåpen var starten på 2000-tallet fortsatt en pustepause. Målt ut fra antall atomstridshoder ble verden stadig tryggere, og den politiske utviklingen tilsa også at en atomkrig mellom øst og vest ikke lengre var en overhengende fare. Den lange kampen for en omfattende prøvestansavtale var endelig kronet med seier i 1996. Og da tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen i år 2000 endte med et sluttdokument som inneholdt 13 «praktiske steg» for å virkeliggjøre avtalens krav om nedrustning, virket det somman kunne se lysere på framtiden. Likevel gjensto å mobilisere tilstrekkelig politisk støtte for visjonen om en verden uten atomvåpen. Interessen for atomspørsmålet var langt lavere enn på 1980-tallet. Selv ikke det faktum at både India og Pakistan nå var blitt atommakter, endret bildet av at atomvåpen var gårsdagens problem. At den nye Bush-administrasjonen i USA åpnet opp for å kunne bruke mindre taktiske atomvåpen i gitte situasjoner, gjorde heller ikke stort inntrykk. For de gjenværende atomvåpenmotstanderne i sivilsamfunnet gjaldt det å finne nye veier mot en tryggere verden. Haag-domstolens kjennelse og Canberra-kommisjonens anbefalinger fra 1996 ga nedrustningsforkjemperne gode kort på hånden, og tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen i år 2000 vakte nye forhåpninger. Likevel skulle veien fortsatt bli lang før det kom et virkelig gjennombrudd i kampen mot atomvåpnene. 6.1 Krigen mot terror 11. september 2001 ble USA rammet av en nøye planlagt terroraksjon. Fire sivile passasjerfly ble på samme tid kapret i luften, og kaprerne overtok kommandoen av flyene. To av flyene ble styrt inn i tvillingtårnene til World Trade Center i New York, ett mot Pentagon-bygningen i Washington, mens det fjerde styrtet etter at passasjerene ombord gikk til motangrep mot kaprerne. TvillingKAPITTEL 6
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=