Den ultimate forebygging

8 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Høsten 2022 er det 40 år siden Norske leger mot en gruppe av organisasjonens medlemmer, med tidligere styreleder John Gunnar Mæland i spissen, skrevet organisasjonens historie i bokform. Lørdag 24. september markerer vi 40-årsjubileet med årsmøte, faglig seminar og fest. TIDSLINJE HISTORIEBOK Boken tar for seg etableringen og utviklingen av organisasjonen fram til i dag. Aktiviteter og resultater dokumenteres grundig, og boken gir en oversikt over alle som har hatt styreverv gjennom organisasjonens 40 år. Det vil bli mulig å bestille boken for alle medlemmene. Ønsker du et eksemplar, send en epost til anja@legermotatomvapen.no 1942. Manhattanprosjektet i begynner med mål om å lage en bombe basert på frigjøring av energi ved spalting av atomkjerner i en kjedereaksjon. 1945. Den første atombomben «Trinity» prøvesprenges i New Mexico-ørkenen 16. juli. slipper uranbomben «Little Boy» over byen Hiroshima 6. august og plutoniumbomben «Fat Man» over Nagasaki 10. august. Over 1946. FN vedtar 24. januar sin første resolusjon om å eliminere atomvåpen, men forsøket på å stanse atomvåpenkappløpet mislykkes. 1949. Sovjetunionen sprenger sin første atombombe. 1952. Storbritannia blir atommakt. sprenger sin første hydrogenbombe med Hiroshimabomben. 1953. Sovjetunionen sprenger sin første hydrogenbombe. 1957. Legen og nobelprisvinneren Albert Schweitzer sender ut sin appell om stans i de atmosfæriske atomvåpenprøvesprengningene via , Oslo. 1958. Campaign for Nuclear Disarmament dannes i England. Den første Aldermastonmarsjen arrangeres med 7000 deltakere. 1960. Frankrike sprenger sin første atombombe. En uformell gruppe «De tretten» arrangerer åpent møte i Oslo om atomopprustning. 1961. Påskemarsjen mot atomvåpen og prøvesprengninger finner sted i Oslo. 1962. Den nystartede amerikanske legegruppen Physicians for Social Responsibility ( ) publiserer en serie artikler i New England Journal of Medicine om de medisinske konsekvensene av et massivt atomangrep mot . n 2022 er de 40 år siden Norske leg r m t ppe av organisasjonens medlemm r, med re styrele er John Gunnar Mæland i spissen, t organi asjonens historie i bokform. g 24. september marker r vi 40-årsjubileet rsmøte, faglig se inar o fest. LINJE HISTORIEBOK Boken tar for seg etabl ringen og utviklingen av organisasjon fram til i dag. Aktiviteter og resultater dokumenteres grundig, og bok n gir en oversikt over all s m har hatt styreverv gjennom organisasjonens 40 år. Det vil bli mulig å bes ille oken for alle medlemmene. Ønsk r du et eksemplar, send en epost til anja@legermotatomv pen.no nhattanprosjektet i med mål om å lage n sert på frigjøring av energi ng av atomkjerner i en sjon. 1945. Den første atombomben «Trinity» prøvesprenges i New Mexico-ørkenen 16. juli. slipper uranbomben «Little Boy» over byen Hiroshima 6. august og plutoniumbomben «Fat Ma » over Nagasaki 10. august. Over 1946. FN vedtar 24. januar sin første resolusjon om å eliminere atomvåpen, men forsøket på å stanse at mvåpenkappløpet mislykkes. 1949. Sovjetunionen sprenger sin første atombombe. 1952. Storbritannia blir atommakt. sprenger sin første hydrogenbombe med Hiroshimabomben. 1953. Sovjetunionen sprenger sin første hydrogenbombe. 1957. Legen og nobelprisvinneren Albert Schweitzer sender ut sin appell om stans i de atmosfæriske atomvåpenprøvesprengningene via , Oslo. 1958. Campaign for Nuclear Disarmament dannes i England. Den første Aldermastonmarsjen arrangeres med 7000 deltakere. 1960. Frankrike sprenger sin første atombombe. En uformell gruppe «De tretten» arrangerer åpent møte i Oslo om atomopprustning. 1961. Påskemarsjen mot ato våpen og prøvesprengninger finner sted i Oslo. 1962. Den nystartede amerikanske legegruppen Physicians for Social Responsibility ( ) publiserer en serie artikler i New England Journal of Medicine om de medisinske konsekvensene av et mas ivt atomangrep mot . «Frigjøringen av kreftene i atomet har endret alt bortsett fra vår måte å tenke på, og derfor driver vi mot en katastrofe uten sidestykke. Vi trenger en fundamental ny måte å tenke på om mennesk heten skal overleve.» Albert Einst in, i et t legram til flere hundre fremstående amerikanere, 24. mai 1946.

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=