81 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 somgjorde at egenkapitalen sakte, men sikkert gikk nedover. Dette førte til et hjertesukk fra NLAs kasserer Dagfinn Harr: NLA er en usedvanlig asketisk organisasjon. Selve driften avNLA gjøres så billig somoverhodemulig. Styremedlemmene har til og med direkte utgifter knyttet til sitt verv i form av utlegg som ikke blir dekket, samt egenandeler på reiser.(...) Vi har hvert år nesten 200 leger og studenter som står i våre medlemslister, som får vårt medlemsblad og som aldri betaler for seg. Kjære gratispassasjer: Vær så snill å betale kontingenten dersom du støtter NLA sitt arbeid. Dersom du ikke støtter foreningens arbeid og formål: meld deg heller ut! 4 Styret arbeidet i disse årene med å få bedre orden i medlemsarkivet og å styrke foreningens økonomi. På årsmøtet i 2001 ble det besluttet å inngå samarbeid med Banco Humanfond, et aksjefond med en etisk og ideell profil, med oppfordringer til medlemmene om å investere der, noe som også ville gi avkastning til NLA. En innsamlingsaksjon i 2001 for å styrke foreningens økonomi fikk inn 30 000 kroner. I 2002 takket styret i NLA ja til å overta forvaltningen av Per Ringnes Minnefond (se kapittel 2), som på overtakelsestidspunktet 1. januar 2003 hadde en forvaltningskapital på vel 200 000 kroner. NLA hadde tidligere etter søknader fått flere tilskudd fra fondet, men nå forble fondskapitalen stående urørt som en reserve. Og fra 2003 ble NLA godkjent som en organisasjon med rett til skattefradrag for gaver. Årsmøtet 2001 vedtok flereendringer i foreningens lover. Blant annet bleden tidligerebegrensningen om at NLA ikke skulle være tilsluttet andre organisasjoner som arbeider med nedrustningsspørsmål, fjernet. NLA var allerede medlem i Norges Fredsråd og tilsluttet Abolition 2000, og styret argumenterte med at det var både naturlig og riktig at NLA samarbeidet i bredere koalisjoner. En annen lovendring var at styret ble forpliktet til å arbeide for å danne og understøtte studentgrupper og andre lokale kontakter. Aktiviteter tidlig på 2000-tallet Studentgruppen i Bergen arrangerte høsten 2000 et helgeseminar om Medisin og menneskerettigheter, med 42 deltakere. Ulike etiske problemstillinger som leger kan møte, ble belyst gjennom innlegg og diskusjoner. Nylig avtroppende leder i NLA, Per Sundby, snakket om «Medisinen, krigen og etikken» og innlegget ble trykket i medlemsbladnr 3, 2000. Seminaret var et ledd i «Peace throughHealth» initiativet for å få menneskerettigheter og helsekonsekvenser av konflikter inn i den medisinske grunnutdanningen (se kapitel 9). Høsten etter dro flere representanter fra NLA til en internasjonal konferanse ved McMaster-Lancet universitetet i Hamilton, Ontario hvor Peace through Health-programmet var utviklet. IPPNWs nye co-president Mary-Wynn Ashford og europeisk vise-president Herman Spanjaard besøkte Oslo i desember 2000 i forbindelsemed utdelingen av Nobels fredspris og for å markere at det var 15 år siden IPPNW ble prisvinner. Det ble anledning til samtaler med stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl og diplomater i Utenriksdepartementet, foruten en arbeidslunsj i Legeforeningen. Men forsøkene på å fåmedia interessert i dette besøket, og dermed få et fokus på atomnedrustning, lyktes ikke. Det var tydelig at atomtrusselen ikke lenger var en nyhetssak. Men NLA forsøkte å holde saken varm. I 2001 ble det laget flere nye faktaark om atomvåpenrelaterte spørsmål, og NLA var dette året kanskje mer aktiv enn noen gang tidligere på publikasjonsfronten med over 20 innlegg i tidsskrift og aviser. Året etter kom den ene av IPPNWs grunnleggere, Bernard Lown, til Oslo i anledning markeringen av 100-årsjubileet for Nobels Fredspris. Sammen med Legeforeningen og Leger uten grenser tok NLA initiativ til et godt besøkt seminar i Nobelinstituttet med flere helserelaterte nobelprisvinnere som Morten Rostrup Møte mellom stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl og IPPNW-ledere desember 2000
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=