99 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Guro Kristine Barnes (lys kjole) i en tradisjonell kasakhstansk jurt i Kurchatov, Semipalantinsk – stedet for sovjetiske kjernefysiske prøvesprengninger under den kalde krigen – i forbindelse med IPPNWs verdenskongress i Astana, 2014. Ved siden av henne sitter Susy Snyder fra Pax Christie, Nederland. Gjestfriheten var det ikke noe å si på! STUDENTERFARINGER FRA 2000-TALLET Guro Kristine Bårnes, Oslo For meg var en viktig motivasjon for å bli lege et engasjement for rettferdighet, internasjonal politikk og miljø. Like etter oppstart på medisinstudiet i Oslo høsten 2004 møtte jeg derfor opp på et møte i studentorganisasjonen til NLA. Her traff jeg en liten, men veldig trivelig, engasjert og reflektert gjeng med eldre studenter, med Trygve Berge og Rune Dahl i spissen, som gjorde det lett å føle seg inkludert. Det var også kort vei til et stort nettverk av studenter og leger både i resten av landet og ute i verden. Jeg skjønte fort at dette var en organisasjon full av dyktige folk. Her var det kjente navn både fra lærebøker, forelesninger og aviser, og det var kort mellom professortitler og doktorgrader. Men aller viktigst var at dette var genuint engasjerte personer med raushet og åpenhet ovenfor oss studenter. Den lyttende nysgjerrigheten og respekten for kommende kollegaer håper jeg å ta med meg videre i møte med kommende og yngre kolleger. Å ha et fellesskap er viktig for å opprettholde engasjementet. Det var spesielt hyggelig å møte MedFredere fra andre deler av landet, og lære av hverandres erfaringer. Jeg fikk også bli kjent med den internasjonale studentbevegelsen. I 2007 var jeg med på IPPNW europeisk studentkonferanse i Porto, med tema Target X hvor vi synliggjorde skadene en atombombe ville ha hvis den ble sluppet i sentrumav storbyer rundt i verden. Året etter var jeg så heldig å få bli med på IPPNW Verdenskongress i India hvor hovedfokuset var på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og veien videre for ICAN som var lansert året før. I 2009 hadde jeg, sammen med Anne Marte Skaland (som senere ble leder av ICAN Norge), ansvaret for den norske utgaven av «Lær om atomvåpen», en læringsportal utviklet av Svenska Läkare mot Kärnvapen. Dette arbeidet var veldig lærerikt. NLA vil alltid ha en viktig plass i livet mitt. Jeg tenker ofte på hvor mye jeg har lært, gleden av å jobbe sammenmed andre for en viktig sak og alle de flotte menneskene jeg harmøtt. De mange gode forbildene som har lagt ned så mye arbeid over mange tiår, vil jeg aldri kunne nå til knærne. Men jeg er svært takknemlig for å ha fått bli kjent med demog håper jeg senere vil kunne jobbe videre i den viktige kampenmot atomvåpen. Kirsten Kierulf-Veira, Oslo Høsten 2006, i begynnelsen av første året på medisinstudiet, ble jeg tipset om MedFred av min bror som gikk på tilsvarende kull ved NTNU. Han sa de serverte pizza på møter og at det var mulighet for reiser. Og at de hadde vunnet Nobels fredspris. Det var godt nok for meg. Jeg var over middels samfunnsinteressert KAPITTEL 7
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=