Et forskningsprogram for utvikling av en ny generasjon kjernevåpen, såkalte "mini-nukes", med "lav" sprengvirkning på 5 kilotonn eller mindre (Hiroshima-bomben var til sammenligning på 12 kilotonn) er startet opp ved Los Alamos National Laboratory, USA. De nye våpnene skal brukes mot forsterkete og underjordiske mål, eksempelvis kommandobunkere.

I et kompromiss mellom republikanere (som stort sett er for) og demokrater (som stort sett er imot), har det blitt enighet om at forskning og utvikling av våpnene skal finne sted fram til 1. juli 2001. En studie vil da oversendes Kongressen for vurdering og eventuell finansiering av et fortsatt forsknings- og utviklingsprogram. Motstandere frykter at terskelen for bruk av slike våpen vil bli mindre og at skillet mellom kjernevåpen og konvensjonelle våpen etterhvert viskes ut. Det er også bekymring for at nye kjernefysiske prøvesprengninger må utføres, med svært uheldige politiske signaler. Amerikanske tilhengere mener de nye våpnene er nødvendige for å kunne kutte i eksisterende kjernevåpenarsenaler. I dag utgjør våpen med kraftige sprengvirkninger den største delen av arsenalene. Slike våpen er lite anvendelige og atomavskrekkingen tilsvarende redusert. Det er ønske om mer fleksible våpen med høyere presisjon, som også kan tenkes brukt i en framtidig gjengjeldelse mot biologiske og kjemiske angrep. Våpnene skal lages av høyanriket uran, med velkjent design, for om mulig å unngå kjernefysiske prøvesprengninger. Utviklingsplanene vil også fylle et behov bade for å beholde en "stamme" av kompetente våpendesignere og for å rekruttere nye. Tilgjengelig og veltrent ekspertise og skikkelige "håndverkere" kreves for vedlikehold av de eksisterende atomvåpenarsenaler og den kjernefysiske infrastrukturen (blant annet testfeltene), samt en eventuell rask og effektiv ny kjernevåpenopprustning. Russerne er tydeligvis hakk i hæl, i det minste hva tenkning angår. Viktor Mikhailov, tidligere russisk atomenergiminister, har uttalt at utviklingen av en ny generasjon kjernefysiske høypresisjonsvåpen med lav sprengvirkning er av stor viktighet for Russland. Dette passer godt overens med landets nye doktrine fra januar 2000 som i realiteten senker terskelen for bruk av kjernevåpen. I virkeligheten forsvant deler av kjernevåpnenes strategiske betydning, både for USA og for Russland, med sammenbruddet av Sovjetunionen. I stedet for å eliminere vanvittige overskuddslagre av kjernevåpen, handler det nå om å gjøre våpnene mer anvendelige som "slagmarksvåpen" for en ny tid, med nye "motstandere". En lignende logikk har drevet kjernevåpenkappløpet i årtier. Kongressens vurdering sommeren 2001 bør følges nøye.