Landminer kan produseres billig og enkelt, og de er lett tilgjengelig tiltross eksport-forbud i noen land. Den vanlige sprengningsminen kan kjøpes for US3$ eller mindre, og moderne plastikkminer for under US7$ hver. Fjerning av en mine koster fra US300$ til US 1.000$.
FN har estimert at fjerning av miner som allerede ligger i bakken vil koste US$ 33 milliarder og vil ta ca 1000 år ved dagens fjerningsrate.
20 nye miner legges for hver mine som fjernes.
For hver 5000. mine som fjernes dør en minerydder og 2 skades.
Fram til idag er 60 FN-personell blitt drept og 203 skadd av miner.
Over 100 kommersielle selskap eller myndigheter i 56 land har produsert og eksportert mer enn 340 typer miner i de siste tiår. I 90-årene er gjennomsnittlig 5 millioner miner blitt produsert hvert år.
De tre land som er ansvarlig for det meste av mineproduksjonen i de siste år er Russland, Kina og Italia( selv om Italia nå hevder å ha sluttet produksjonen). Flere europeiske nasjoner har vært stor-eksportører av miner, inkludert Belgia, Bulgaria, Frankrike, Ungarn og Storbritania. Flere U-land har blitt storeksportører de siste årene. Disse er Egypt, Israel, Pakistan og Singapore.
Bedrifter som har vært involvert i produksjon av miner er bl.a. British Aerospace, Thorn-EMI, Ferranti, Nobel, Motorola og Texas Instruments. Tre italienske selskap, Tecnovar, Valsella Meccanotecnica og BPD Difesa e Spazio (tidligere Mizar), har vært de mest aggresive eksportøerene av miner.
Minerydding for hånd er tidkrevende og farlig : en minerydder kan kun rydde rundt 50 kvadratmeter per dag, eller mindre hvis forholdene er vanskeligere.
Noen få land har innført lover som forbyr produksjon og handel av miner. I 1992 vedtok USA et ett-års midlertidig forbud, idag permanent, mot eksport av landminer. Andre land med fullt eller delvis forbud er Frankrike, Storbritania, Russland og Italia. Belgia og Norge har et totalforbud mot produksjon, handel, transport, bruk og forhåndslagring av anti-personell landminer.
I mars 1997 hadde 53 land annonsert deres støtte for et totalforbud mot landminer, 28 land hadde gitt avkall på eller innstilt bruk av miner og 16 land ødela noe eller alt av deres forhåndslagre.
En avtale, The Mines Protocol to the Convention on Certain Conventional Weapons of 1980, revidert i 1996, forbyr å rette miner mot sivile,og krever at minene må fjernes av de som legger dem.
Innen 16. september 1998 hadde mineforbuds-avtalen som ble åpnet for undertegning I desember 1997 blitt underskrevet av 40 land. Avtalen trådde i kraft 1.mars 1999.