Nydelige Napoli

Årets europeiske konferanse for IPPNW`s medisinerstudenter gikk av stabelen i et flott slott ved havnen i Napoli fra 12 til 14 mai. Våre italienske kollegaer hadde virkelig lagt seg i selen for å sette sammen et helhetlig opplegg. Og vi ble ikke latt lenge i synden: Etter en kort velkomst fra presidenten i det italienske IPPNW, tok Alex Rosen grep: - Å arbeide mot atomvåpen føles ofte som å hamre løs på en murvegg. Man finner ingen åpning. Men vi har funnet en åpning: London 2007. Dette er den største muligheten vi har hatt på mange år. Kan hende kom appellen litt overraskende på mange. Det var flere av oss som ikke visste hva dette gikk ut på, men etter at Alex forklarte nærmere fikk vi noe å snakke om. Dette var nytt. Dette kan vi være en del av. Møtet var allerede i gang. Variasjon Årets konferanse var ment å være til inspirasjon til fortsatt innsats for våre respektive organisasjoner, og det var nok å ta av. Vi fikk foredrag om helseeffektene av Tsjernobyl, helsetilstanden i Irak, MSF sitt arbeid for de 600 000 ulovlige innvandrerne syd i Italia, og om hvordan legemiddelindustrien påvirker oss. Bare for å nevne noe. Hver workshop hadde flere tema, slik at den enkelte kunne velge hva han eller hun fant mest interessant. Og så var det tid for litt mat, naturligvis. Våre italienske kolleger hadde lagt seg virkelig i selen og disket opp med ulike tradisjonelle lunsjer. Blant annet hadde moren til stud.med Roberta laget lunsjpakker til samtlige delegater. Tett opp til 150 stk alt i alt. Ikke noe å si på innsatsviljen tenkte vi, før vi hastet inn i møterommet for et nytt foredrag, en ny debatt eller en dokumentarfilm. Recap Av arbeidsgrupper vi gikk på, er det vel verdt å fremheve RECAP prosjektet til IPPNW. Kort fortalt går dette ut på at medisinstudenter bor en måned i palestinske flyktningeleire for å hjelpe traumatiserte barn. Hvordan gjør man det? Jo, man leker med barna. Går turer. Underviser i engelsk, eller arrangerer skuespill. Både palestinske og internasjonale studenter fortalte om oppholdet, og hadde mange gripende historier å fortelle. Sterkest inntrykk gjorde bildene de palestinske barna hadde malt for å illustrere drømmene sine for fremtiden. Virkelig et engasjerende prosjekt. Danseløven Det ble naturligvis også tid for sosiale aktiviteter. Blant annet kulturell aften hvor hver nasjon kunne presentere nasjonale matretter og drikke. Laks og spekeskinke gjorde, som alltid, stor suksess. Akevitten fikk de fleste til å rynke litt på neseryggen. Bortsett fra russeren. Vi fikk også danset litt på et lokalt diskotek. En flott opplevelse, hadde det ikke vært for at vi kanskje havnet litt i skyggen av kveldens store danseløve: Gunnar Westberg...