Ulrich Abildgaard, Kjersti Johnsrud og Gunnar Velde skrev en artikkel om utarmet uran og vurderte helsefaren i medlemsblad nummer 5, 2005, side 6-7. Nedenfor følger en liste over artikler om emnet, for de som er interessert i å lese mer.
Artiklene er inndelt og nummerert slik:
100-: Generelle oversikter i vitenskapelige tidsskift (n=7)
200-: Kommentarer i vitenskapelige tidsskrift (n=5)
240-: Artikler, ikke i vitenskapelige tidsskrift (n=16)
300-: Undersøkelser av eksponerte befolkninger (n=6)
400-: Undersøkelser av militært personell (n=8)
500-: Undersøkelser av animalsk og humant vev, blod, urin (n=4)
600-: Eksperimentelle studier på forsøksdyr (n=14)
700-: DU i aerosoler (n=2)
800-: DU i jord, planter, ormer, luft (n=5)
900-: Urangruver, Radon (n=2)
Korte sammendrag av 8 av generelle artikler (101-107, 240).
100-: Generelle oversiktsartikler i vitenskapelige tidsskrift. (n=7).
(Korte sammendrag av disse står helt sist i registeret).
101. Danesi, PR. Depleted uranium: Sources, Exposures and Health effects. WHO 2001.
102. Pearce MS, Cardis E. Depleted uranium – cause for concern or just a good
story? Pediat Hematol Oncol 2001; 18: 367-370..
103. The Royal The health effect of DU munitions: a summary J Radiol prot 2002; 22:1131-9
104.Shawky S. Depleted uranium: an overview of its properties and health effects. Rev Sante
Mediterranee Orient 2002; 8: 432-6
105.Bleise A, PR Danesi, Burkart W, fra IAEA, Wien. Properties, use and health effects of
DU: a general overview.Environ Radioact 2003, 64: 93-112
106. ES Craft et al, Depleted and natural uranium: chemistry and biological effects.
Toxicol Environm Health 2004; Part B, 7: 287-317. Duke University, USA
107. Sztainkrycer MD, Otten ED Chemical and radiological toxicity of depleted uranium. .
Med. 2004; 169:212-6. Dept emergency med., Mayo Clinic, Rochester, USA
200. Kommentarer til de generelle oversikter
200-. I vitenskapelige tidsskrift (n=5):
201.Durakovic A 2001 (J Croat Med 42:130-4) Gulf War & Balkan War syndromes, DU?
202. Moszynski P 2003 (BMJ 326:952)(Royal Society advarer om risiko ved DU).
203. Rooney A 2003 (Lancet Oncol 4:327)(Miller: kromosomendringer. Bystander effekt?
204. Greenberg N 2004 (J Epidemiol Community Health 58:558)(Desire for DU screening)
205. Baverstock K 2005 (Medicine, Conflict and Survival 21:88-100)Etisk vurdering. Viktig å rapportere om risiko, selv om ”bevis” ikke er sikre.
240.Artikler ikke publisert i vitenskapelige tidsskrift) (n=16)
240. Baverstock K, Mothersill L, Thorne M. Report to WHO 2001,” repressed document”.
22 pages. Distributed 2005 (described in Daily Herald 22 February 2004).
241. Yagasaki K. Depleted DU shells, the radioactive weapons. World uranium weapons conference August 2003. 11 sider. (detaljert om våpentyper. Fordømmer bruk av DU)
242. DU: Health and public health issues arising from use of DU munitions. Phycisians for social responsibility (PSR) 2005. (Inntar ”Føre var – holdning: forby DU”)
243. Moritaki H.Emergency Iraq report. NoDU Hiroshima project 2003 ( Hiroshima Appeal for banning DU weapons, hefte,69 sider). Bilder. skildringer.
244. Hoshi M 2003 ( i samme hefte som 243) Evidence that DU was dropped in the Baghdad area. “Abundance of 238U disclosed”)
245. Schott A 2003. Consequences of the military and civil use of DU. (Public Symposium on American Policy and its consequences. July.2003, Berlin) 11 pages, popular review.
246. Claussen A. Die Kontroverse um DU. IPPNW-Kongress 2004. 7 s. (www.atomkongress.de) (Tysk IPPNW ) (DU i kroppen :helserisiko).
247. TV-program NRK 2 27.12.2004. Reportasjer fra Irak. Teddy Weyman (Canada), Dr Günther (Tyskland) fremhever bl a risiko for skader på barn fra DU i ørkensand og tanks.
248. Bollyn C 2004. Mail til du-list@yahoogroups.com DU: the real dirty bombs (P)
249. For a ban on Uranium Weapons. Conference, Brüssel 23-26/6 2005 (kun program)
250. Matsui E. A report of the inernational tribunal for Afghanistan in Japan. 2003. (2 sider, fordømmer bruk av DU I Afghanistan. Ingen data).
251. DU shells meetings at the foreign office and defence ministeries. Agression nucleaire et medicine. Newsletter IPPNW FRance 2004; 23: p 24.
252. Ole Bøckmann 2005 (NTA avisa nr 2, 2005, s. 6) ”Utarmet uran”. Ikke påvist sykelighet av DU. Nærmere us. stoppet. ”Unngå DU”- lettere sagt enn gjort, for soldater og befolkning.
253. Fidjestøl, Eva Uranvåpen. Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet 2005. 38 s. Meget fyldig på fysikk, kontrollordninger, betenkeligheter ved DU mv
254.Grieg A 2005 (Medlemsblad NLA23:14-15) Partikulære effekter av DU. Ny teori.
255. Wilcook R. Help build a campaign to abolish DU weaponry. Mail, IPPNW 6.8.2004.
256. UN subcommission condemns DU weapons. http://www.bintjbeil.comE/un.reswolutions.html
300-. Befolkningsundersøkesler
300-. Irak, forekomst av cancer og av misdannelser (n=3)
301.Al-Ali J. Effects of war on Irak.Hamburg Conference 2003. Bare en tabell, 10-dobling av cancer I Basrah fra 1988-2002. 2002 nivået omtrent som i Norge?
302. Yacoub A Evidence for causal relationship between exposure to DU and malignancy in children in Basrah. Hamburg conference 2003
303. Michiko Saito What is happening to children of Iraq? Hodanren (Japanese medical. and dentist practioners for the improvement of medical care) Nagasaki, 2003. Hefte, 22 s, DU skader hos folket I Irak. Bilder)
330. Kroatia, Bosnia, Herzegovina: forekomst av cancer og misdannelser (n=2)
330. Labar B 2004. (Eur J Epidem 19:55-60)(DU har ikke gitt hematol malignitet i Kroatia)
331. Sumanovic-Glamuzina 2003 (Croat Med J 44:579-84(ikke økn av misdannelser i Bosnia-Herzegovina)
332. Obralic N et al. The number of malignant neoplasm in Sarajevo region. Økt hyppighet av cancer. Flere mulige årsaker. DU ikke femhvet.
400. Underskelser av militært personnell (Golfkrigen 1991, Kroatia etc 1989, (n=7)
400. Macfarlane GJ (BMJ2003; 327:1357-8) (DU økte ikke cancer 10 år etter Golfkrigen)
401Durokovic A (Mil med 2003; 168:600-5)(Beregnet lunge inntak av DU fra urin-DU
402. Durokovic A (Croat Med J 2003; 44:520-32). Udiagnostisert sykdom og DU. Bekymring
403. Gustavsson P 2004 (Occup Environ Med 61:171-3)2004. Ikke økning av leukemi/lymfom, men flere testiscancer enn forventet.
404. McDiarmid MA 2004 (Health Phys 87:51-6) Ikke økt uran i urin fra DU-eksponerte Golfkrig I veteraner som ikke har splinter)
405. McDiarmid NA 2004 (J Toxical Environ Health A 67:277-95)(10 års us av personell m DU splinter. Fant økt mutasjon av HPRT, ellers lite.
406. Squibb KS 2005 (Health Phys 89:267-73)(Beregnet dose av DU hos personer med DU-splinter i kroppen)
407. Gustavsson P et al. Incidence of cancer among Swedish military and civil personnel involved in the UN mission in the Balkan 1989-99. Occup environ med 2004; 61: 171-3.
500. DU-studier på animalsk og humant vev mv (n=8)
501. Domingo JL Reprod Toxicol 2001;15:603-9) Reproductive &developmental toxicity of Natural and DU, a review. animals: toxic effects. humans: few data. chromosomal instability.
502. Schröder H Radiation Prot Dosimetry 2003;103:211-9)(Kromosomaberrasjoner i lymfocytter fra Golfkrig- og Kosovo-veteraner
503. Westphal CS Appl Spectrosc 2004; 58:1044-50.(DU tilsatt urin, maasse-spectrometri)
504. Hindin R. Teratogenecity of DU aerosols, Environmental Health 2005; 4:17-65 (preprint PubMed Central ) DU aerosoler er teratogene i dyrestudier. Sammenfattede resultater av epidemiologisk studier kan passe med økt risiko for avkom fra personer som har vært eksponert for DU.
600. DU-studier på forsøksdyr (n=14)
601. (=501)Domingo JL (Reprod Toxicol 2001:15:603-9) Reproductive &developmental toxicity of Natural and DU, review. animals: toxic effects. humans: few data. chromosomal instability.
602. Arfsten DP 2001 (Toxicol Ind Health 17:180-91) (I dyrestudier er DU karsinogent).
603. Papastefanou C 2002 (Health Phys 83:280-2) DU in military conflict, impact on environment.
604. Miller AC 2003 (J Environ Radioact 64:247-259)(DU gir genom instabilitet i osteoblastceller
605. Miller AC 2004 (Molecul Cell Biochenmistry 255:247-256)(DU og tungsten endrer gene-ekspresjon i HepG2-celler)
606. McClain DE 2001 (Sci Total Environ 274:115-8. Summary of armede forces studies on biological effecs of embedded DU. Mutagenic, but no effects on kidney function/histology)
607. Mitchel RE 2004 (Health Phys 87:57-67)(DU støv: egenskaper. Partikkelstørrelse.Eksponerte rotter fikk nyreskade, delvis pga annet enn DU)
radioaktivitet som kunne true jordbruk
608. Arfsten DP 2005 (J Toxicol Environ Health A 68:11-12)(implantert DU ga ikke påvirkning av reproduksion hos rotter)
609. De Meo M 2005 (Toxicol Sci, ahead of print)(Genotoksiske og inflammatoriske effect av inhalert DU hos rotter)
610. Dublineau J 2005 (Int J Radiat Buiol 81:473-82)(Absorbsjon av Uan fra GUI traktus hos rotte skjer i et begrenset parti av tynntarmen.
611. Houpert 2005 (Neurotoxicol July 2005 ahead of print)Enriched but not depleted Uran affects CNS in rats. Betyr at noe av DUs effekt KAN skyldes alfastråling).
612. Kalinich JE. Environ Health Perspect 2005; 113:729-34)(Tungsten splinter i rotter gir sarkom
613. Lestaevel P 2005 (Toxicol 212:219-26)(Rottehjernen affiseres av DU)
614. Monleau M 2005 (Genotoksiske og inflammatoriske effekter av inhalert DU på rotter)
700. Aerosoler (n=2)
700. Chazel V 2003(Radiat Prot Dosimetry 105:163-6)(DU aerosoler fra prosjektiltreff, størrelser)
701. Mitsakou C Health Phys 2001; 84:538-44)(Modellstuder av DU aerosoler. Går inn på hvilke avstander spredning av DU kan forekomme.
800 DU i jord luft planter ormer (n=5)
800. Bikit I 2005 (J Environ Radioact 78:11-9) Jord i nordre Serbia og Montenegro - ikke økt
801. Di Lella LA 2005 (Sci Total Environ 337:109-18)(DU i jord fantes ikke i jordormer, Kosovo)
802. Salbu B 2005 (J Environ Radioact 78:125-35) (DU er i oksydert form i partikler fra Kuwait)
803. Jia G 2005 (Appl Radiat Isot 63:381-99)(DU i vann, luft og biologiske prøver fra Serbia og Montenegro:DU påvist i meget lave konsentrasjoner, lavest i vann (lavere enn i Italia). Totalt sett ikke signifikant risiko i 2001, etter bruk av DU i 1995 og 1999.
900. Urangruver, Radon (n=2)
900.Grieg A 1980 (Samtiden 89:26-30) ”Uranbryting og helseskader. Er Finnmark i faresonen?”
901. Tirmarche Exposition a l’uranium et risqué de cancer: un revue des etudes epidemioligues. Rev. epidemiol. sante publique 2004; 52: 8190. (Inst Radioprotection Sûrete Nucleaire): Kreftrisiko pga Uran (og radon)
Sammendrag av 8 oversiktsrtikler:
101. WHO 2001. Depleted uranium: Sources, Exposures and Health effects. WHO 2001.
As referred to in other articles, the report concluded that the health risks of DU are moderate to small.
102.. Pearce MS, Cardis E. Depleted uranium – cause for concern or just a good
story? Pediat Hematol Oncol 2001; 18: 367-370. Konklusjon: Liten risiko.
103. Royal Society 2002.The health effect of DU munitions: a summary. The Royal
Society Working Group on the health hazards of DU. J Radiol prot 2002; 22:1131-9
Konklusjoner:
a. Med unntak av ekstreme situasjoner vil enhver risiko for å utvikle dødelig kreftsykdom på grunn av intern eksponering for DU på slagmarken ikke være målbart større enn risikoen for å dø av kreft i løpet av en normal livslengde. Dette vil holde stikk selv om våre esimater for risikoen er 100 ganger for lave.
b. Extreme circumstances, e g survivors from a hit tank may inflict a doubling of the risk of lung cancer compared to that in the general population.
c. The risk of leukaemia or other cancers as a result of exposure to DU is substantially lower than that of lunge cancer.
d,e,f: low risk of (lasting) kidney damage.
g. The risk of lung cancers for those returning to live in areas where DU munition was deployed is believed to be very low (1: 1 000 000).
Uncertainties, particularly regarding estimates of inhalation intakes in the years following a conflict, call for long term studies, and more model studies.
104.Shawky S. Depletedf uranium: an overview of its properties and health effects. Rev Sante Mediterranee orient 2002; 8: 432-6. Konklusjon: Helseeffekter av bruken av DU I Golfkrigen er ikke blitt undersøkt på adekvat måte. Grunn til bekymring. Nye studier nødvendig.
105.IAEA 2003. Properties, use and health effects of DU: a general overview.
A Bleise, PR Danesi, Burkart W, fra IAEA, Wien. Environ Radioact 2003, 64: 93-112
Sammendrag av konklusjonen: Den viktigste risiko er det støv som dannes når DU-ammunisjon treffer harde mål. Inhalasjon kan føre til langvarig eksponering av lunger og andre organer. Overføring av DU til drikkevann eller lokalt produsert mat kan neppe føre til signifikant eksponering av nevneverdig eksponering. Med unntak av mannskaper som har vært truffet av penetrerende DU-ammunisjon vil man ikke forvente yrkesmessige heleseskader.
Rapporten nevner to forskeres vurderinger som avviker fra denne konklusjon:
1. Dr Roug Dokke, som deltok i undersøkelser etter Golf-krigen, foreslo betydelig høyere estimater for inntak av DU hos soldater enn hva som er omtalt i militære rapporter
2. Dr Asaf Durokovic påpeker usikkerhet omkring målinger av DU I urinen.
106.Craft 2004. Depleted and natural uranium: chemistry and biological effects.
ES Craft et al, Duke University, USA. Toxicol Environm Health 2004; Part B, 7: 287-317.
Sammendrag av konklusjonen: DU kan være toksisk for mange organsystemer bade via sine kjemiske og radiologiske effekter. Kunskapen om konsekvensen for human helse er begrenset. Artikkelen siterer angitte data vedrørende anslått risiko.
107. Mayo Clinic 2004. Chemical and radiological toxicity of depleted uranium. Sztainkrycer MD, Otten ED, Dept emergency med., Mayo Clinic, Rochester, MN, USA.Mil. Med. 2004; 169:212-6.
Sammendrag av konklusjonen: Although continued surveillance of exposed cohorts and environments (particularly Water sources) are recommended, current data support the conclusion that DU poses neither a radiological nor chemical threat.
240. Baverstock K, Mothersill L, Thorne M. Report to WHO 2001,” repressed document”.
22 pages. Distributed 2005 (described in Daily Herald 22 February 2004).
(kritisk til WHO 2001.”Bystander effect: genomic instability, believed to be related to cancer induction, in cells growing close to an irradiated cell).
Conclusions: The health risks of exposure to DU/RU (RU=recycled uranium) are likely to be only partially reflected by the radiation dose. Further work on the chemical transforming ability of DU, the potential of an interaction between its chemical and radiological toxicities and the significance of the bystander effect in this context is required to fully estimate the public significance of exposure to DU/RU.