Fortsatt finnes tusenvis av atomvåpen i høyeste beredskap, der avgjørelsen om å sende dem avgårde eller ikke skal tas på noen få minutter. Dette systemet skaper store problemer og fare for utilsiktede konsekvenser ved menneskelige feilvurderinger.

Det finnes stadig tusener på tusener av atomvåpen i verden, et overveldende flertall av dem i USA og Russland. Flere tusen befinner seg også i dag i høyeste beredskap i disse to landene, og begge land kan avfyre disse med få minutters varsel, dersom dataskjermene indikerer at fiendtlige raketter er på vei. Da skal man altså ha egne raketter av sted - før man selv blir rammet. Avgjørelser skal fattes i løpet av minutter. Et falskt varsel kan utløse en utilsiktet atomkrig og en global katastrofe. Bare ett eksempel på hvor galt det kan gå: 25. januar 1995 ble det fra Andøya her i Norge sendt opp en forskningsrakett for undersøkelse av nordlys. Raketten ble observert på dataskjermene hos russerne, som tok raketten for å være en amerikansk angrepsrakett. Det gikk så langt at presidenten, Boris Jeltsin, for første gang åpnet den berømmelige kofferten og var klar til å trykke på knappen som ville sende en armada av atomraketter mot USA, som trolig ville gjengjelde umiddelbart. I siste øyeblikk forsto russerne at raketten ikke var det de først trodde. ”Minutter fra atomkrig” sto det på førstesiden i Aftenposten tre år senere (15.mai 1998). ”Launch on Warning” (avfyring ved varsel)-prinsippet fra den kalde krigens dager er - utrolig nok - stadig gjeldende. Robert McNamara, amerikansk forsvarsminister fra 1961 til 1968, skrev en skakende artikkel i Foreign Policy’s mai/juni-nummer i år. ( http://www.foreignpolicy.com/story/cms.php?story_id=2829 ). Der beskriver han detaljert de skremmende prosedyrene i forbindelse med ”Launch on Warning”. Han ga artikkelen tittelen ”Apocalypse soon”. McNamara karakteriserer situasjonen som så bisarr at den ikke er til å tro. Dette har vi levd med i 40 år nå, skriver han, og med meget få endringer opprettholdes dette systemet. Videre sier han at det som sjokkerer, er at i dag - mer enn ett tiår etter avslutningen av den kalde krigen - er den grunnleggende amerikanske atomvåpenpolitikken uendret. Planer og prosedyrer er ikke revidert for å minske sannsynligheten for at USA eller andre land trykker på knappen. Som et minimum burde vi ta alle strategiske atomvåpen ut av alarmberedskap (hair-trigger alert). Det samme sier bl.a. general George Lee Butler, tidligere ”Commander of SAC” (Strategic Air Command). Å ta atomvåpen ut av alarmberedskap krever forhandlinger, avtaler og mye tid og er svært viktig. Men det finnes enkle straks-tiltak som ville redusere faren for atomkrig mellom USA og Russland med kanskje 90%. Dr.Alan Phillips har i ”Science for Peace” utredet dette i artiklene ”Launch on Warning” og "Eliminate Launch on Warning" (http://scienceforpeace.sa.utoronto.ca/Essays_Briefs/Essays_Page.html#Anchor-Phillips-6296 ). Hans løsning er at hvis man får indikasjoner på at fiendtlige raketter er underveis, så skal man ikke gjengjelde før det er fastslått at en første eksplosjon har funnet sted, og det dermed er bekreftet at et angrep virkelig er i gang. Man har likevel ikke gitt avkall på avskrekkingen/terrorbalansen og gjengjeldelsesmuligheten, men man utelukker en utilsiktet atomkrig forårsaket av et falskt varsel. Det er falske varsler som i dag innebærer den altoverveiende faren for utbruddet av en atomkrig. Alan Phillips har også besvart 28 relevante spørsmål i et intervju ( http://www.web.net/~cnanw/nolowinterview.htm ). Å gå bort fra "Launch on Warning" kan gjøres ensidig. Det er raskt å gjennomføre, og verifikasjon er unødvendig. Det kan gjøres straks - og det bør gjøres straks. Alan Phillips forklarer hvordan, og han mener alle regjeringer må gjøre hva de kan for å få atommaktene til straks å skrinlegge "Launch on Warning"-systemet.