Visjonen om en atomvåpenfri verden er blitt trendy foran Tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen 2010. I tidligere numre av medlemsbladet er det redegjort for diverse utspill med utgangspunkt i artiklene ’Toward a nuclear-free world’ av Shultz, Perry, Kissinger og Nunn. Her følger flere utspill som i tillegg er preget av optimismen etter president Barack Obamas tale i Praha 5. april 2009.
International Commission on Nuclear Non-proliferation and Disarmament
ICNND (www.icnnd.org), som ble initiert av den australske statsminister Kevin Rudd i 2008, arbeider globalt på høyt politisk nivå. Kommisjonen ledes av de tidligere utenriksministrene Gareth Evans, Australia, og Yoriko Kawaguchi, Japan. Den støttes av begge lands regjeringer. Evans har rikelig erfaring fra lignende arbeid bl.a. fra ferdigstillelsen av konvensjonen mot kjemiske våpen og som president i International Crisis Group og medlem av Blix-kommisjonen. Målet er å styrke fokuset på nedrustning og ikkespredning foran Tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen våren 2010. Forholdet mellom ikkespredning, nedrustning og sivil atomenergi står sentralt. Man tar tak i de mange faktorer som driver tilegnelse og bibehold av atomvåpen og prøver dermed å gjøre atomdebatten mer fruktbar.
Kommisjonen på 15 består av tidligere statsledere og ministere, militære strateger og nedrustningseksperter fra land både med og uten atomvåpen. Den støttes av et råd på 23 internasjonale eksperter og samarbeider med 7 forskningssentre rundt om i verden. Alle atomvåpenstatene er representert bortsett fra Israel, Iran og Nord-Korea. Gro Harlem Brundtland sitter i kommisjonen, mens de fire ovenfor nevnte amerikanerne alle er representert, Perry i kommisjonen og de øvrige i rådet. Det har hittil vært holdt tre kommisjonsmøter, i Sydney, Washington DC (bl.a. med visepresident J. Biden) og senest i juni i Moskva (der kommisjonen foruten å treffe politikere, inkl. utenriksminister S. Lavrov, også arrangerte en konferanse med representanter for sivil atomindustri fra seks kontinenter). Det har vært holdt regionale møter i Santiago i Chile (bl.a. om regionale atomvåpenfrie soner) og i Beijing (bl.a. om rakettskjold, fuel bank og ikke-førstebruk). Flere møter er planlagt. I følge en artikkel 18. juni 2009 av de to lederne ’Time to reconsider the role of nuclear weapons’, i forbindelse med møtet i Moskva, vil kommisjonen ved årsskiftet legge fram et program i tre faser: 1) Fram til 2012 vil fokus være på prøvestansavtalen og spaltbart materiale for våpenbruk, samt reduksjon av arsenalene. 2) Fram til 2025 tas det sikte på reduksjon til ”truly minimal numbers”. 3) Deretter er målet full eliminering av atomvåpen. Det loves en ny rapport etter Tilsynskonferansen.
IPPNW arbeider for at kommisjonen skal anbefale en konvensjon mot atomvåpen. NLA har etter råd fra IPPNW kontaktet Gro Harlem Brundtland om dette. Hun deltar i kommisjonsmøtene og ble i sommer intervjuet fra Moskva, men vi har ikke hørt nærmere fra henne.
Australia
ICNND støttes av en tverrpolitisk gruppe av tidligere australske ledere som går inn for en konvensjon mot atomvåpen. Malcolm Fraser (tidl. statsminister, liberal), sir Gustav Nossal (vitenskapsmann), dr. Barry Jones (tidl. minister, labour), general Peter Gration (tidl. forsvarssjef), generalløytnant John Sanderson (tidl. hærsjef) og professor Tilman Ruff (IPPNW Australia) sier i en artikkel 8. april 2009 ’Imagine there’s no bomb’ at verden er ved en korsvei. På den ene side øker risikoen for spredning og bruk av atomvåpen, på den annen side er det større muligheter enn noen gang for å avskaffe dem. For første gang er en amerikansk president blitt valgt på et program som forplikter til å eliminere atomvåpen. Denne muligheten må ikke skusles bort. Spesielt fordi en stadig mer ressurs- og klimastresset verden er et enda farligere sted for atomvåpen. ”Recent scientific evidence from the state-of-the-art climatic models puts the case for urgent nuclear weapons abolition beyond dispute.”
Det mest rasjonelle vil ifølge forfatterne være å forhandle frem en konvensjon som forbyr atomvåpen. Denne fremgangsmåten har med hell vært brukt for å eliminere andre typer av våpen. Modellkonvensjonen er et godt utgangspunkt. Forhandlingene bør starte umiddelbart, og kjøres parallelt med implementeringen av de 13 stegene fra 2000. Forhandlingene om en konvensjon vil binde de enkelte komponentene sammen og gjøre det helt klart at målet er å eliminere atomvåpen. Forfatterne håper at Australia denne gangen vil være landet som går i bresjen for en konvensjon.
Det skal tilføyes at Stephan Starr og Peter King i en artikkel 2. august 2009 ’Nuclear suicide’ om klimaeffektene av atomvåpen, anklager ICNND for å ikke tillegge denne faktoren tilstrekkelig vekt.
Norge
I appellen ’Fjern alle atomvåpen’, publisert i Aftenposten 3. juni 2009, gjør fire tidligere statsministere, Odvar Nor¬dli (Ap), Gro Harlem Brundtland (Ap), Kåre Willoch (H), Kjell Magne Bondevik (KrF), og én tidligere utenriksminister, Thorvald Stoltenberg (Ap), felles front mot atomvåpen, også de med henvisning til Obama og de fire amerikanske veteranene med deres budskap om at visjon og handling må følges ad. De fastslår at vi egentlig ikke har noe valg. ”Den beste – og kanskje eneste – måten å hindre at atomvåpen blir brukt er å fjerne dem.” Målet må være en verden der ikke bare våpnene, men også anleggene som produserer dem er fjernet og der alt spaltbart materiale for våpenformål er ødelagt og all kjernefysisk virksomhet er underkastet streng internasjonal kontroll. Flere enkelttiltak nevnes, bl.a. ratifisering av Prøvestansavtalen for de landene som ennå ikke har gjort det og avkall på etablering av rakettskjold. En atomvåpenkonvensjon nevnes ikke direkte, men at det bør innføres doktriner om ikke-førstebruk ”i påvente av lignende avtaler om atomvåpen” som avtalene om eliminering av kjemiske og biologiske våpen. ”Veien blir til mens vi går, og blir det enighet om reduksjoner til for eksempel ett eller noen få hundre våpen for hver, skapes det en annen verden som åpner for nye muligheter.” Aftenposten kommenterer appellen på lederplass 7. juni under den innsiktsfulle overskriften ’Våpnene som ingen har bruk for’. ”Atomvåpenspørsmålet er av en så eksistensiell karakter at alle andre temaer blir små og trivielle. - Problemene forsvinner ikke ved at vi fortsetter å ignorerer dem.”
EU-parlamentet
Den 24. april 2009 stemte EU-parlamentet over en tilføyelse til en omfattende anbefaling til EU-rådet om Ikkespredningsavtalen foran Tilsynskonferansen 2010. Det reviderte punktet, som ble vedtatt med 177 stemmer mot 130 stemmer, lyder slik: ”F, encouraged by new disarmament proposals such as those called for by Henry Kissinger, George P. Shultz, William J. Perry and Sam Nunn in January 2007 and January 2008, the Model Nuclear Weapons Convention and the Hiroshima-Nagasaki protocol, promoted globally by civic organiza¬tions and political leaders, and cam¬paigns such as “Global Zero”, which argue that one crucial way of ensuring the prevention of nuclear proliferation and the achievement of global secu¬rity is to move towards the elimination of nuclear weapons,” (tilføyelsen er fremhevet av undertegnede). Hele anbefalingen ble opprinnelig vedtatt med 271 mot 38 stemmer. H-N protokollen er Mayor for Peace-programmet som satser på eliminering av alle atomvåpen innen 2020. Tilføyelsen innebærer med andre ord at det forrige EU-parlamentet, før valget i juni 2009, var positiv til en atomvåpenkonvensjon og eliminering av atomvåpen. Vedtaket er enda et eksempel på effekten av utspillet til Shultz & co. og en tverrpolitisk oppslutning om en atomvåpenfri verden.
International Network of Engineers and Scientists for Global Responsibil¬ity
INES lanserte 6. august 2009 i Hiroshima en erklæring ’Scientists for a Nuclear Weapons Free World’. Den representerer vitenskapsfolk og ingeniører fra hele verden og hadde i utgangspunktet 40 underskrifter, hvorav 27 fra Nobelprisvinnere. Målet er å sette vekt bak kravet om en atomvåpenkonvensjon som gir alle stater ansvar for å oppnå full atomnedrustning innen 2020. En atomvåpenfri verden er mulig, realistisk, nødvendig og presserende, men vil ikke bli oppnådd uten innsatsen til et stort antall engasjerte vitenskapsfolk og ingeniører. Disse oppfordres til å ikke delta i forskning, utvikling, testing og produksjon av nye atomvåpen. Appellen inngår i en global aksjon foran Tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen 2010.
Hva vil skje i FN denne høsten?
Nylig har også italienske tidligere toppolitikere sluttet seg til kravet om en atomvåpenfri verden (det er ingen ende på denne føljetongen!). Hvordan vil alle appellene påvirke utviklingen? De er klart uforenlige med NATOs nåværende doktrine, som sier at atomvåpen er den ytterste garanti for alliansens sikkerhet. Men det strategiske konsept er åpnet for revisjon og skal under Madeleine Albrights ledelse sluttføres i løpet av ett og et halvt år. Det lover godt at Ivo Daalder som skrev ’US Logic of Zero’ (se Medl.bl. 3-2008 s.16) er Obama-administrasjonens nye utsending til NATO hovedkvarteret i Brussel (Aftenposten 23. mai 2009). USA har de senere årene stemt nei til så å si alle nedrustningsresolusjoner i FN, men hva vil de gjøre denne høsten? Og hva vil Norge gjøre? Vil NATO landene endelig slutte seg til den store majoriteten av jordens befolkning som krever forhandlinger om et forbud mot atomvåpen? Kanskje er verden kommet dit Albert Schweitzer mente at løsningen ligger, nemlig at atommaktene først bestemmer seg for å bli kvitt atomvåpen og deretter forhandler om nedrustningen. Historien har gitt ham rett i at det motsatte ikke går. Det blir en spennende høst.
Artikkelen ble opprinnelig trykket i medlemsblad nr 2, 2009.