I et historisk møte den 24. september 2009 vedtok de 15 medlemmene av FNs sikkerhetsråd en enstemmig uttalelse om kjernefy¬sisk nedrustning, ikke-spredning og kontroll (Resolusjon nr 1887).
Møtet ble ledet av USAs president Barack Obama og til stede var også de øvrige medlemslands statsoverhoder. Dette møtet inkluderte følgelig alle fem atommaktene i henhold til Ikke-spredningsavtalen: Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA.
Møtet var Sikkerhetsrådets første omfattende diskusjon av kjernefysiske spørsmål siden midten av 1990-tallet. Den omfattende resolusjonsteksten understreker nettopp Sikkerhetsrådets rolle i spørsmål om kjernefysiske trusler og at alle avvik fra internasjonale avtaler må bringes inn for rådet.
Resolusjonen gir sterk støtte til Ikke-spredningsavtalen (NPT). Land som ennå ikke har signert denne, oppfordres til å gjøre det som ikke-atomvåpen stater. Det betyr i klartekst at Israel, India, Pakistan og Nord-Korea må erklære seg som atomvåpenfrie stater for å kunne signere NPT.
Resolusjonen oppfordrer også alle NPT-stater til å oppfylle alle avtalens forpliktelser og bidra til å styrke de tre pilarene i avtalen ved Tilsynskonferansen i 2010: nedrustning, ikke-spredning og fredelig utnyttelse av kjernekraft.
Teksten understreker retten til fredelig bruk av kjernefysisk energi under IAEAs kontroll, men oppfordrer land å stanse eksport av kjernefysisk materiale til land som ikke fyller IAEAs krav.
Sikkerhetsrådet oppfordrer til full stans i kjernefysiske prøvesprengninger og at land som ennå ikke har ratifisert CTBT, snarest mulig gjør dette.
Sikkerhetsrådet ber om at en avtale for forbud mot produksjon av spaltbart materiale som kan brukes i kjernefysiske våpen, fremforhandles så snart som mulig.
Under møtet sa president Obama at resolusjonsteksten var et bredt rammeverk for handling etter avslutningen av den kalde krigen med sikte på å eliminere de farene som kjernefysiske våpen utgjør. De kommende 12 måneder vil være avgjørende for om resolusjonen vil bli etterlevd. USA var villig til å inngå en avtale med Russland om omfattende reduksjoner i strategiske atomvåpen, sa Obama. Den russiske president Medvedev svarte at Russland hadde foreslått forhandlinger for å erstatte START-avtalene. Kinas president Hu mente at antallet atomvåpen i verden måtte reduseres, først ved at de største atommaktene reduserte sine arsenaler, deretter alle atommaktene.
Selv om Resolusjon nr 1887 sier at målet er å skape betingelser for en verden fri fra kjernefysiske våpen, ville det være naivt å tro at dagens atommakter er klar til å gi slipp på sine atomvåpen. Også Ikke-spredingsavtalen fra 1967 forutsetter kjernefysisk nedrustning, uten at atommaktene til nå har vist særlig vilje til å etterleve dette. På den annen side kan Sikkerhetsrådets resolusjon øke sjansene for en fremtidig styrking av Ikke-spredningsavtalen og andre internasjonale bindende avtaler. Møtet i Sikkerhetsrådet er et tydelig tegn på den nye vilje fra USA til å ta atomvåpentrusselen på alvorlig. Det viser også at USA nå betrakter FN som et viktig forum for internasjonal politikk. Verden har tatt et langt skritt bort fra det dysfunksjonelle politiske system som Bush-æraen innførte.
Artikkelen ble opprinnelig trykket i medlemsblad nr 3, 2009