Nedenfor gjengis i lett redigert form innholdet i et brev 26. oktober 2009 fra lederne i NLA, NTA og Pugwash til Stortingets nye utenriks-og forsvarskomité som introduksjon og alternative ‘talking points’ for et planlagt møte med komitéen.

Eksisterende atomvåpen og faren for videre spredning er en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Norge må derfor arbeide aktivt for å realisere visjonen om en atomvåpenfri verden, som har fått ny aktualitet takket være USAs president Barack Obama. Dette må gjøres innen NATO ved å gå imot opsjonen om førstebruk av atomvåpen og ved å gå inn for tilbaketrekking av alle amerikanske atomvåpen fra Europa. Norge må gå mot alle gjenværende rakettskjoldplaner, og all opprustning i rommet, samt bidra til at USA ratifiserer prøvestansavtalen slik at den snarest kan tre i kraft. Norge må fortsette utviklingsarbeidet for verifikasjon av atomnedrustning og støtte arbeidet for at alle atomvåpen snarest tas ut av høy beredskap. En konvensjon som forbyr atomvåpen er et viktig redskap for å konkretisere prosessen fram mot en atomvåpenfri verden. Norge må derfor gå inn for at internasjonale forhandlinger om en atomvåpenkonvensjon kommer i gang. Stortinget må tilrå at undervisning om nedrustning og ikkespredning blir tema i skolen. Atomvåpentrusselen har fått økt oppmerksomhet de siste årene pga farene for kjernefysisk terrorisme og økt spredning av våpenteknologi knyttet til klimarelatert utbygging av sivil atomenergi. Nyere studier om de klimatiske virkningene av selv en begrenset atomkrig har bidradd til økt forståelse av alvoret i situasjonen (1). Bekymringsmeldinger fra tidligere toppolitikere i en rekke land, inkludert Norge, har fulgt i kjølvannet av de banebrytende artiklene av Schultz et co som kort går ut på at det er bedre at ingen har atomvåpen enn at ’alle’ har det. Visjonen om en atomvåpenfri verden har fått ny aktualitet det siste året gjennom president Barack Obamas nedrustningsprogram og hans tale i Praha 5. april 2009, samt Sikkerhetsrådets resolusjon 1887 (2009) fra det Obama-ledete toppmøte om nedrustning og ikke-spredning 24. september 2009 (2). Visjonen sto sentralt i St.meld. 27 (2007-2009) Nedrustning og ikke-spredning, og ble tiltrådt av alle partiene i utenrikskomitéens innstilling til meldingen. Ikke-førstebruk og tilbaketrekking av amerikanske atomvåpen fra Europa berører to sentrale prinsipper i NATOs gjeldende atomstrategi, at enhver aggressor skal være usikker på hvilken type respons de allierte vil ta i bruk, og at de utplasserte atomstyrkene i Europa utgjør et essensielt politisk og militært bindeledd mellom europeiske og nord-amerikanske allierte (para. 62 og 63, 1999). Det strategiske konsept er åpent for revisjon, men angivelig har ennå ikke noe land foreslått endringer i atomstrategien. Samtidig arbeider Pentagon med en ny US Nuclear Posture Review. USA har tidligere forsvart prinsippet om atomavskrekking med at det er nødvendig også av hensyn til USAs allierte, og at nye typer atomvåpen er nødvendig for et effektivt forsvar. Obama har allerede én gang returnert Pentagons utkast med påbud om radikale endringer i samsvar med hans egne intensjoner, inkludert stopp i utviklingen av nye atomvåpen (3,4). Signaler fra de allierte om at de ønsker en endring av NATOs atomstrategi vil kunne gi Obama den nødvendige støtten for å få igjennom sine ideer. Reduksjon av atomvåpnenes rolle i sikkerhetspolitikken er også et av stegene (pkt.9e) i NPTs nedrustningsprogram 2000. Atomvåpnene i Europa er uten militær betydning. Kravet fra publikum og politikere i de aktuelle landene om tilbaketrekking øker (5). Mange våpen er allerede trukket tilbake i stillhet. Full tilbaketrekking vil kunne ha positiv symbolsk betydning for de pågående nedrustningsforhandlingene mellom USA og Russland om en oppfølgingsavtale til START som utløper 5. desember 2009. (Siste nytt i ’Flere ut at (atom)skapet’ i dette nummer.) Rakettskjold-saken har tatt en positiv vending etter at Obama den 17.09.09 trakk tilbake planene om utplassering i Polen og Tsjekkia. Men det betyr ikke slutten på det amerikanske antirakettforsvaret (6). Det europeiske prosjektet erstattes av et mobilt system som inngår i USAs generelle antirakettsystem, som angivelig også vil støttes av rombaserte elementer, og dermed innebærer opprustning i rommet. Ikrafttreden av prøvestansavtalen (CTBT) er avhengig av ratifikasjon fra ytterligere åtte land, inkludert USA. Obama går inn for ratifikasjon (7), men møter motstand i kongressen, og trenger støtte fra USAs allierte for å lykkes. CTBT har alltid vært en viktig sak for Norge, og det er viktigere enn noen gang å følge opp. Dealert, utgjør ett av stegene i NPTs nedrustningsprogram 2000 (pkt.9d) og er et viktig tiltak for å unngå utilsiktet bruk av atomvåpen, ikke minst i forbindelse med nedrustning. Norge stemte i 2008 for den av Sveits lanserte FN resolusjonen ”Decreasing the operational readiness of nuclear weapons system”, og bør fortsette med det. Verifikasjon av nedrustning er et viktig tillitskapende tiltak som blir viktigere jo mer arsenalene nærmer seg null. Norge og Storbritannia samarbeider om et viktig utviklingsprosjekt på feltet. Atomvåpenkonvensjon. Presset for videre utbygging av sivil atomkraft i forbindelse med klimakrisen har forsterket behovet for et generelt, absolutt forbud mot atomvåpen. Kort sagt, ingen utbygging av atomkraft uten et generelt forbud mot atomvåpen. I sitt 5-punktsforslag for atomnedrustning i oktober 2008 oppfordret FNs generalsekretær Ban Ki-moon verdens atommakter til enten å bli enige om en rammeavtale med separate, gjensidig forsterkende instrumenter eller å forhandle fram en konvensjon mot atomvåpen støttet av et sterkt verifikasjonssystem. Ifølge ham vil modellkonvensjonen, som er utgitt av leger og jurister mot atomvåpen og som er antatt som et offisielt FN dokument, være et godt utgangspunkt for slike forhandlinger. Den bygger på tidligere oppnådde internasjonale avtaler mot kjemiske og biologiske våpen og antipersonellminer og er et praktisk veikart for atomnedrustning til null. Den reviderte utgaven fra 2007 er oversatt til norsk med økonomisk støtte fra UD og finnes på Nei til atomvåpens hjemmeside www.neitilatomvapen.no. En konvensjon ble anbefalt av EU-parlamentet 24.04.2009 og av Joint Standing Committee on Treaties i det australske parlamentet 17.09.2009 (8). Norge kan bidra på flere måter, bl.a. ved å støtte relevante resolusjoner i FN. Undervisning. Norge bør følge opp FNs anbefaling om å innføre undervisning om nedrustning og ikkespredning i skolen, som også anbefalt i utenrikskomiteens innstilling til St.meld. 27 (2007-2008), og i utenriksminister Støres kommentar til denne i Stortinget. Dette er viktig for å gi den oppvoksende slekt kunnskaper om hvilken trussel atomvåpnene utgjør, slik at de kan bidra til å hindre en katastrofe, nå og i fremtiden. Referanser 1. Alan Robock & Brian Toon: Climatic Effects of Nuclear Conflict, http://climate.envsci.rutgers.edu/nuclear (klikk på One Page Summary Congressional Briefing June 12. 2008). 2. UN Security Council resolution S/RES/1887 (2009) Maintenance of international peace and security (ligger på Sikkerhetsrådets hjemmeside: UN Security Council resolutions). 3. Barack Obama ready to slash US nuclear arsenal http://www.guardian.co.uk/world/2009/sep/20 4. Tauscher: Sorry, Republicans: no return of the Reliable Replacement Warhead. 15. September 2009 The New ForeignPolicy.com. 5. Wayne Merry: Rid Europe of Tac Nukes. 21.september 2009 http://www.opendemocracy.net 6. Obama scraps Bush-era missile defense for new plan. CNNPolitics.com 17. september 2009. 7. Secr.State Hillary Rodham Clinton Remarks at CTBT Article XIV Conference NY September 24,2009. http://www.ctbto.org/fileadmin/user_Art_14_2009/240909_Morning_Session/240909_US.pdf 8. Australske parlament: http://www.aph.gov.au/house/committee/jsct/nuclearnon_ proliferation/report.htm (Rec. 8, 9 and 21). Kronikken ble opprinnelig trykket i medlemsblad nr 3, 2009.