Internasjonale Røde Kors Komité (ICRC) er den eneste institusjonen nevnt under internasjonal humanitær rett som en kontrollerende myndighet (Wikipedia). Det kan bety et gjennombrudd i kampen mot atomvåpen at ICRC nå tar til orde for å eliminere og forby atomvåpen på humanitært grunnlag.
ICRC holdt den 9. oktober 2009 et minneverdig innlegg i FNs førstekomité om internasjonal humanitær lov og behovet for å iverksette konvensjonene mot an¬tipersonellminer og klaseammunisjon, protokollen om rest-eksplosiver etter krig, konvensjonen om visse konvensjonelle våpen, og behovet for å begynne forhandlinger om en Arms Trade Treaty. De våpentypene det gjelder utgjør en særlig trussel mot sivile. De internasjonale avtalene innebærer at enhver part i en væpnet konflikt er ansvarlig for de menneskelige konsekvensene av våpnene, også etter at konflikten er over.
En stor del av innlegget handlet dessuten om atomvåpen, og gjengis her i sin helhet (i min oversettelse). ”I august 1945 var ICRC- delegat Dr. Marcel Junod blant de første vitnene til de katastrofale ødeleggelsene etter bruk av atombomben i Hiroshima. I sine memoarer ’The Hiroshima Disaster’ beskriver han de voldsomme ødeleggelsene og ubeskrivelige menneskelige lidelsene han ble vitne til. Hans vitnemål er en sterk appell til å sørge for at atomvåpen aldri blir brukt igjen. Med dette i minne, hilser ICRC velkommen det faktum at eliminering av atomvåpen nå er tilbake på den internasjonale agenda. Vi hilser spesielt velkommen CDs belutning om å gjenoppta forhandlinger om atomvåpenspørsmål, Sikkerhetsrådets toppmøte om ikke-spredning og nedrustning, samt initiativene til en rekke stater foran neste års Tilsynskonferanse for Ikke-spredningsavtalen.
ICRC merker seg at Den internasjonale domstolen i Haag i 1996 fastslo folkerettens prinsipp om proporsjonalitet og distinksjon og at domstolen ut fra disse prinsippene konkluderte at ”bruk av atomvåpen generelt ville være i strid med internasjonal humanitær rett.”
Gitt atomvåpnenes unike egenskaper går ICRC, som en humanitær organisasjon, lenger enn til en rent juridisk betraktning. Atomvåpnene er unike i sin destruktive kraft, i de ubeskrivelige menneskelige lidelser de forårsaker, i det umulige i å kontrollere deres virkninger i tid og rom, i risikoen for eskalering og i trusselen mot miljø, kommende generasjoner og, faktisk, menneskehetens overlevelse. ICRC appellerer til alle stater om å sørge for at disse våpnene aldri blir brukt igjen, uansett synet på legaliteten av slik bruk.
Å forebygge bruk av atomvåpen betyr å forebygge spredning og å bekjempe overføring av materiale og teknologi som trengs for produksjon. Det krever at eksisterende forpliktelser til å fullføre forhandlinger om å forby og fullstendig eliminere slike våpen blir innfridd. ICRC henstiller til alle stater om med beslutning og uten nølen å gripe de unike muligheter som nå finnes for å nå disse edle mål.”
Artikkelen ble opprinnelig trykket i medlemsblad nr 3, 2009.