Overskriften er et utsagn fra avdelingsdirektør Steffen Kongstad i UDs Avdeling for sikkerhet og nærområder da han holdt innlegg på konferansen ”Reaching nuclear disarmament – The Role of Civil Society in Strengthening the NPT” som ble arrangert i Stockholm en helg i begynnelsen av november.

Kongstad sa også at selv om det selvfølgelig vil gjenstå en del tekniske spørsmål med verifisering og alt det der, så er spørsmålet om å få til avskaffelsen av atomvåpen til syvende og sist et politisk spørsmål som først og fremst krever politisk vilje. Når han sa dette så var det kanskje litt fordi en del av de andre nedrustningsekspertene på konferansen i høy grad fokuserte på hvor lang og vanskelig veien mot en verden uten atomvåpen vil være. Det var det svenske nettverket mot atomvåpen med 17 organisasjoner bak som sto for konferansen. Blant mange bra innledere var Maj Britt Theorin, Rebecca Johnson, Regina Hagen, Susi Snyder, Ray Acheson, Merev Datan, Hans Blix, Henrik Salander, Sergio Duarte, Jan Lodal, Hans Corell, John Loretz og Gunnar Westberg. Det er inspirerende å høre på Rebecca Johnson med hennes lange erfaring, store kunnskaper og brennende hjerte. Hun sa at Ikkespredningsavtalen (NPT) i seg selv etter hennes syn aldri vil være et tilstrekkelig godt instrument for å operasjonalisere fjerningen av atomvåpen. NPT er selvfølgelig viktig og vil fortsette å være det, men det de fleste snakker om for å få avskaffet atomvåpen er en atomvåpenkonvensjon (NWC) som må komme ved siden av NPT. Heldigvis er det nå flere og flere stater som også har en gryende forståelse av dette. Så tilsynskonferansen for NPT i New York i mai 2010 er viktig, men bare som et skritt på veien mot en langt mer omfattende og entydig forpliktende konvensjon mot atomvåpen. Rebecca Johnson trakk også fram analogien mellom å avskaffe atomvåpen og avskaffelsen av slaveriet. Sammenligningen er god fordi det også den gang, ved siden av de juridisk, etisk og moralske sidene av saken, var store økonomiske interesser involvert. Før slaveriet ble avskaffet var den rådende mening at det var en absolutt umulighet og at en avskaffelse blant annet ville føre til økonomisk sammenbrudd. Men da avskaffelsen først var et faktum viste det seg å være til velsignelse også for samfunnsøkonomien. Det er heller ingen tvil om at avskaffelsen av atomvåpen vil være et gode på alle måter, også samfunnsøkonomisk, selv om de som profiterer på slike våpen fortsatt stritter imot. Møtet ble oppsummert med at behovet for gode forberedelser og bred mobilisering fra de folkelige organisasjonene foran NPT tilsynskonferansen i New York. Bedre samarbeid og koordinering er både ønskelig og mulig. Selvfølgelig er det viktig at IPPNW og resten av fredsbevegelsen er til stede i New York under tilsynskonferansen, men like viktig er det også å mobilisere lokalt både overfor politikere og i opinionen. Det er allerede tillyst at det helga 5.-6. juni 2010, altså etter at tilsynskonferansen er over, vil være koordinerte demonstrasjoner for avskaffelse av atomvåpen flest mulig steder i verden. Det må vi bli med på. Artikkelen ble opprinnelig trykket i medlemsblad nr 3, 2009.