Jan Helge Solbakk om atomvåpen og etikk

Jan Helge Solbakk er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og professor II ved Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen. Han er en markert samfunnsdebattant som ikke er redd for å si ifra hvis han mener noe er urett.

En grunnleggende krigsmotstander Solbakk har aldri hatt tro på at våpen kan være fredsbevarende og så det i sin tid som utenkelig å avtjene verneplikten. Han er grunnleggende motstander av å bruke vold og å ta liv, men sier samtidig at det finnes tilfeller der det kan være tillatt å ta liv, hvis ditt eget liv et sterkt truet. Han ser også at selv de fredeligste mennesker kan ty til vold i ekstreme situasjoner. Solbakk er ellers kompromissløs i omtalen av krig og våpenbruk. Han ser på angrep uten selv å ha blitt angrepet først, som totalt forkastelig og mener det er meningsløst at Norge har et militært forsvar. Pengene i forsvarsbudsjettet burde blitt brukt til helt andre ting. Han har sterke meninger og klare grenser for hva som er moralsk forsvarlig, også når det gjelder atomvåpen. Atomvåpen er grunnleggende umoralsk Solbakk mener at alle våpen med en slagstyrke som kan utslette verden er en forbrytelse mot menneskeheten, og han ser ingen tenkelige scenarioer der bruk av atomvåpen skal kunne forsvares. Ikke bare mener han at bruk at atomvåpen er uetisk, men også det å besitte slike våpen er å se på som uforsvarlig. Dette begrunner han med de potensielle farene for bruk og at atomvåpen bidrar til at flere vil ønske seg slike våpen når noen allerede har. Den amerikanske bombingen av Japan i 1945 er i følge Solbakk en av de aller verste forbrytelsene mot menneskeheten, og han mener samtlige land som besitter atomvåpen og deres ledere burde stilles for krigsforbryterdomstolen i Haag. Dobbeltmoralen rundt at noen stater selv har atomvåpen mens de samtidig nekter andre å skaffe seg de samme våpnene, ser Solbakk også på som avskyelig. - Som om det er slik at noen stater har rett til å utvikle og inneha slike forferdelige våpensystemer mens andre ikke skal ha den retten. Også fredelig bruk av atomteknologi er moralsk problematisk, i følge Solbakk, fordi det hele tiden vil være en risiko for at anriket uran havner på avveie og brukes til produksjon av våpen. - Da atomets mystikk og koden ble knekket åpnet vi på en måte Pandoras eske og fikk så mye annet på kjøpet som vi nå sliter både fysisk og psykisk og klimatisk med, understreker Solbakk. Han ser derfor heller ikke atomkraft som noen løsning på klimakrisen og tror pengene man har investert i atomteknologi kunne blitt langt bedre utnyttet innen fornybar energi. Da hadde man sluppet unna de store problemene med lagring av radiologisk atomavfall. Vi har ikke erfaring med noe annet - Nå bruker man retorikken om at atomvåpen har bidratt til å hindre nye omfattende kriger, men det vet vi ingenting om. Den eneste empirien vi har, er empiri med atomvåpen. Man har ikke alternativ empiri om hva som ville skjedd når det gjelder terrorbalansen og fred versus ufred om atomvåpen ikke fantes. Siden amerikanerne slapp atombombene over Hiroshima og Nagasaki så har atombombetrusselen hengt over oss. Hvordan ville verden sett ut dersom vi ikke hadde hatt atomvåpen? Jeg tror at den empirien ville vært interessant, sier Solbakk. Atomvåpen endret verden - Da atombomben ble skapt, ble vi tvunget til å gå fra en forståelse om at menneskene kommer og går mens verden består, til å ta inn over oss at verden kan ha en ende som ligger ganske nær, en ende forårsaket av mennesker. Dette endret hele dynamikken i det å være menneske, sier Solbakk. Han trekker fram den kjente legen, filosofen, teologen, atomvåpenmotstanderen og fredsprisvinneren Albert Schweizer, som Solbakk mener var blant de første til å protestere mot atomvåpen nettopp fordi han forstod denne endringen i mennesker forståelse og at endetiden plutselig kunne være nær. - Det hele koker ned til ærefrykt for livet, Albert Schweizers livsfilosofi, sier Solbakk. - Atomvåpen er en grunnleggende forakt for livet og vi må komme tilbake til grunnholdningen; at alt liv har like stor rett til å leve. Derfor handler atomvåpen i Solbakk sine øyne om mer enn bare de konkrete våpnene. De er også uttrykk for hvordan det internasjonale samfunnet løser konflikter og hvordan vi bygger murer for å beskytte oss. Hvis han fikk muligheten til å snakke med verdens ledere for å overtale dem til å gi opp atomvåpnene sine, ville han startet med å oppfordre dem til å ta ansvar overfor barnebarna sine. At de måtte ta menneskerettighetene på alvor og gi alle retten til å bli født inn i en fri verden. En større sammenheng og andre virkemidler Solbakk er altså opptatt av å sette ting i en større sammenheng. Han understreker at krig og terror ikke bare handler om religiøse eller fanatiske grupper. Det finnes en dypereliggende årsak; den vanvittige skjevforedlingen av ressursene i verden. Spesielt har Solbakk lært mye om dette av studentene på Internasjonal helse i Bergen. Studentene som kommer fra hele verden, bringer med seg mange verdifulle perspektiver på hvor store forskjellene og mulighetene er i ulike deler av verden. I følge Solbakk ville antallet kriger og terrorhandlinger gått kraftig ned hvis vi jobbet mer aktivt for rettferdig fordeling av verdens ressurser. Sikkerhet handler ikke bare om militær beskyttelse. Solbakk mener vi må gi mer makt til FN og ser ingen plass til organisasjoner som Nato og Schengen i en globalisert verden. - FN er det eneste forumet hvor alle medlemslandene, fra Island til Nord-Korea, er medlemmer. Det er det eneste forumet hvor alle har talerett og mulighet til å påvirke politiske beslutninger, framhever han. Det er tydelig hva Solbakk mener; Vi må satse langt mer på samarbeid og forståelse enn på vold og forsvar. Og han kommer stadig tilbake til sitatet fra den kjente dikteren Olav Duun som kommer fra Solbakks hjemsted Ytre Namdal; “Du kan ikkje drepe det onde med øks!”