Trond Bakkevig er teolog og prost i Den norske kirke, i Vestre Aker Prosti i Oslo. Han har tidligere vært leder for Mellomkirkelig råd, jobbet i flere konfliktområder i verden og var i 1987-88 personlig rådgiver for utenriksministeren. På midten av 1980-tallet leverte han sin doktorgrad ”Ordningsteologi og atomvåpen”. Her tok han for seg tre tyske teologer som var aktive både før og etter andre verdenskrig og har hatt stor innflytelse på norsk teologi, for å se på hvordan de håndterte spørsmålet om atomvåpen. Vi har derfor spurt han litt om kristendom, Den norske kirke og atomvåpen.

Den norske kirke har ingen felles, offisiell politikk på atomvåpen, men norske biskoper gikk tidlig ut på 1970- og 80-tallet og uttalte seg kritiske mot slike våpen og avviste enhver bruk, begynner Bakkevig. Derimot ble det ikke tatt standspunkt til hvorvidt kun besittelse av atomvåpen også bør avvises Bakkevig tror et flertall av både ansatte og kirkegjengere er imot det å inneha atomvåpen. I tillegg til biskopene, har kirken også internasjonalt avvist bruk av atomvåpen. Kirkenes Verdensråd, verdens største organisasjon av kristne kirkesamfunn, har i likhet med Den katolske kirke tatt klar avstand til bruk av denne typen våpen. Atomvåpnene kommer i en særklasse For Bakkevig handler spørsmålet om atomvåpen om beskyttelse av sivilbefolkning og skaperverk. Hans syn på atomvåpen er klart preget av han kristne livssyn, men han understreker at det absolutt er mulig å komme til samme konklusjon som ham i atomvåpenspørsmålet uten å dele hans religiøse overbevisning. Selv er ikke Bakkevig prinsipielt motstander av bruk av våpen og krig og mener at et land må ha rett til å forsvare seg mot angrep utenfra. Derimot mener han at forsvaret må stå i samsvar med det angrepet man utsettes for, en slags ”rettferdig” krig. I tillegg må det ikke medføre unødvendig skade på sivilbefolkning og miljøet. Derfor er bruk av atomvåpen uaktuelt, også som svar på et angrep med atomvåpen, fordi effekten av disse våpnene verken kan avgrenses i tid eller rom. Spesielt er Bakkevig bekymret for konsekvensene på tvers av tiden, slik som miljøødeleggelser og kreftrisiko. Når det gjelder dagens situasjon og bruk av atomvåpen, er ikke Bakkevig først og fremst bekymret for de store, statlige aktørene som USA, Russland, Frankrike og Kina. Et langt mer sannsynlig scenario, slik han ser det, er bruk av ”grensetilfeller”, for eksempel våpen med ammunisjon laget av utarmet, radioaktivt uran. Han etterlyser en internasjonal debatt også om denne typen våpen, ikke bare de tradisjonelle atomvåpnene. Kirken har nok liten innflytelse i de områdene der atomvåpen har størst sannsynlighet for å bli brukt, men slik hovedstrømningen innenfor kristendommen har et ansvar overfor ekstremisme innenfor kristendommen, har også hovedstrømninger innen islam et ansvar for ekstremisme innen sin tro, sier Bakkevig. Det ligger i definisjonen at ekstremister er lite åpne for dialog og for å endre sine holdninger, så Kirkens oppgave vil først og fremst være å ha gode forbindelser med hovedstrømningene innen islam og gjennom disse ta opp viktige problemstillinger, slik som atomvåpen. Kirken må vise lederskap i atomvåpenspørsmålet På spørsmål om hva Kirken kan bidra med i kampen mot atomvåpen, mener prosten man må være realistisk når det gjelder hvilke innflytelse Kirken har. Han påpeker samtidig at kirken er et sted hvor folks meninger formes og påvirkes. Den internasjonalt engasjerte prosten mener at det viktigste signalet Kirken kan sende på dette området, er gjennom et tydelig budskap fra lederskapet. I Norge er nok lederskapet i Kirken lite radikale i forhold til sin befolkning på spørsmålet om atomvåpen, men andre steder i verden, for eksempel i den katolske kirken i USA, er lederskapet langt mer radikale enn mange av sine medlemmer når de fordømmer bruk av atomvåpen. Også den videre veien mot full atomvåpennedrustning er avhengig av internasjonalt lederskap og deltakelse, spesielt fra de største aktørene USA og Russland, sier Bakkevig, som mener veien må gå via forpliktende forhandlinger og ikke minst gjennom holdningsskapende arbeid.