Torsdag 26. – søndag 29. august var det verdenskongress for Leger mot atomvåpen i Basel. Som vanlig hadde studenten i tillegg sin egen kongress på onsdag og torsdag formiddag. Denne gangen var også to av studentene med på en rundtur i Sveits tre dager før konferansen. I alt deltok seks studenter og seks leger fra Norge. Dette er studentenes historie.

På rundtur i Sveits Det er mandag morgen i Basel, og vi, medisinstudentene Lin og Martin fra Oslo, er tidlig oppe og klare for avreise. På togstasjonen blir vi møtt av seks andre reiselystne, og samme legger vi ut på en tre dagers rundtur for å gjøre seg kjente med vertslandet for årets verdenskonferanse, Sveits. Fra Basel går turen til Bern hvor vi mellom gamle katedraler, finurlige klokketårn og åpne parker med bjørner, blant annet får se Einsteins først studieleilighet, før vi reiser videre til Genève, hvor FN-bygningen og landminemonumentet, den trebeinte stolen, blir klare høydepunkt. Dag to tilbringes ombord på tog og båt. Fra Genève bærer det over 2000 meter opp i fjellene med Alpeekspressen, og mens bylivet legges bak oss, omgis vi av spisse fjelltopper, klare fossefall og rautende kyr – alle Sveits’ kjennetegn i vakker harmoni. En båttur over Vierwaldstättersee ligger Luzern, hvor det er musikkfestival, og et rikt utvalg av gatekonserter gir gruppa et kulturelt påfyll. Heldigvis blir det også tid til et bad i sjøen, før turen på onsdag formiddag går videre til Zürich, Sveits’ største by og økonomiske hovedstad. Med under 400 000 mennesker og en flott gamleby, er den koselig og sjarmerende, og absolutt et verdig endested for pre-touren. Onsdag For Hanne fra Oslo og Sofie, Saima og Øyvind fra Bergen startet konferansen tidlig onsdag morgen. Allerede fjorten minutter over sju (punktlighet er en dyd i Sveits) ble det hamret på dørene, og da var det bare å hoppe i klærne og få seg litt mat før avreise fra vandrehjemmet St. Alban – og klokka var ikke engang åtte. På universitet begynte dagen med innledning med blant andre IPPNWs sampresidenter Vappu Taipale fra Finland og Ime John fra Nigeria. Vi ble dessuten presentert for konferansens organisasjonskomité og flere av organisasjonens prosjekter. Før resten av dagen ble viet foredrag om atomvåpen, og Katharina Bergmann fortalte om hvordan studentenes innsats på NTP RevCon i Ny York i mai hadde båret frukter. Dagens faglige del ble avsluttet med valgfrie arbeidsgrupper (work shop). Hanne gikk på Optimisme og aktivisme og Mot en verden uten landminer. På den første fikk hun en innledning av den canadiske matematikeren Gordon Edwards med litt teori om håndtering av atomavfall før den canadiske fotografen Robert del Tredici fortalte sin historie og viste bilder av atomvåpenindustrien i USA og Russland. Den andre ble innledet av legene Mohammed Geneid og Leila Moein fra Egypt og Iran, før det ble en diskusjon om hva medisinstudenter og leger kan gjøre for kampen mot landminer. Et av forslagene var et studentprosjekt ala ReCap i Iran, hvor studentene kunne delta i arbeidet med landmineoffer, og siden jobbe for mediadekning og bevissthet rundt de 110 millioner landminene vi har i verden i dag. I løpet av ettermiddagen hadde Lin og Martin kommet seg tilbake til Basel, og alle studentene møttes i universitetshagen, hvor var alt klar for Kulturell kveld og hvert land fikk presentere seg selv med det de hadde med seg av lokal mat og drikke. Kvelden ble avsluttet med sang og dans fra mange av landenes representanter. Torsdag Også torsdag startet med at vi ble brutalt revet ut av Freuds verden fjorten minutter over sju. Etter en rask frokost og så mye kaffe som mulig, bar trikken oss til universitet, hvor en spennende foredragsserie om urans miljøeffekter ventet. Først ut var Tilman Ruff, en av ICANs fedre. Han snakket om medisinsk bruk av radioaktive isotoper derivert fra høyanriket uran (HEU) som også kan brukes i atomvåpen. Ruff problematiserte den varierende sikkerheten en finner hos forskningsreaktorene som fremstiller isotoper for medisinsk bruk, både fra et våpenperspektiv, men også fra et miljøperspektiv, og viste til alternative isotoper fra lavanriket uran (LEU). Den tyske advokaten Heiner Tettenborn snakket om situasjonen i Afganistan og sitt humanitære arbeid sammen med den tidligere soldaten Reinhard Erös. Blant annet trakk han fram diskusjonen om hvem Taliban egentlig er – alle i Taliban er fra Pashtostammen, men ikke alle pashtoene er taliban, allikevel minner krigen om et folkemord, og han problematiserte NATOs sikkerhetspolitikk som innebærer at de betaler beskyttelsespenger til de samme folkene de kriger mot, og på den måten finansierer de begge krigens parter. Øyvind gikk så på arbeidsgruppa "Fred gjennom helse" med Neil Arya som framhevet ikke bare legenes ansvar, men også deres unike mulighet til å fremme fred. Som eksempel nevnte han Butterfly Peace Garden på Sri Lanka hvor traumatiserte barn kan komme for oppfølging og hjelp. Før vi alle igjen ble samlet på dagens siste foredragserie om utholdende engasjement, hvor blant andre Gunnar Westberg hadde et inspirerende foredrag – etter to dager med foredrag om alvor og tragedie, kunne vi avslutte med litt optimisme tross alt! Torsdag var legenes første dag på kongressen, og på kvelden var det felles mottagelse og middag på Das Schiff (en båt). Før denne middagen rakk studentene et bad i Rhinen, men på grunn av badingen kom vi dessverre noe forsinket til middagen. Etter litt restespising fulgte den intensive minglingen og networkingen som er så viktig på kongresser av denne sorten. Kvelden ble avsluttet på et ikke alt for ugudelig tidspunkt, noe som muliggjorde videre konferanseaktivitet neste dag. Alt i alt; supertorsdag! Fredag Fredag var første dagen vi studenten skulle få være med på hele programmet til legene. Dagen begynt med en felles velkomst før vi fikk en foredragsserie om Leger mot atomvåpens historie. Før lunsj rakk vi dessuten en foredragsserie om atommaktenes roller og ansvar. Etter lunsj var det en ny foredragserie om helsefremmende og voldsreduserende arbeid blant annet med eksempler fra Nigeria, hvor de har startet et radioprogram med informasjon og innringere for å sette fokus på vold og helse, samtidig som programmet er ispedd litt populærmusikk for å fange lytternes oppmerksomhet. På ettermiddagen var det tid for flere arbeidsgrupper, og Martin gikk på en om lavdose stråling og insekter. Innlederen for gruppa var den sveitsiske, vitenskaplige illustratøren Cornelia Hesse-Honegger som har samlet og malt muterte insekter i en årrekke. Under innsamlingen har hun ført statistikker som klart viser en økt risiko for mutasjoner i nærheten av atomkraftverk. Fredagskvelden ble nytt på bankett i Safran Guilds (den tidligere farmasilosjens) festhaller sammen med Borgemestere for fred. Lørdag Dagen starta med en foredragsserie om kjernekraft, stråling og helse. Wolfgang Hoffman dro fram KIKK-studien fra Tyskland, som viser at leukemirisikoen hos barn øker med 120 % (60 % økning for kreft generelt) når de bor i nærheten av et atomkraftverk, mens Abraham Behar viste at kronisk lavdosestråling øker risikoen for hjerte-karsykdommer gjennom økt antall frie radikaler, oksidativt stress og til sist endotelskade. Så fortsatt vi med en foredragserie om globalisering, krig og avskaffing av atomvåpen. Etter foredragene gikk Lin på arbeidsgruppa Atomfri sone i Midt-Østen. Dette var et veldig populært tema med mye diskusjon mellom representanter fra både Iran, Israel og Palestina. Alle var enige om at det viktigste for å oppnå målet, var å få til et samarbeid mellom nasjonene basert på tillit, og å få folk til å innse at atomvåpen ikke gir beskyttelse. Så gikk hun på arbeidsgruppa Gaza og Israel, hvor det ble lagt stor vekt på den humanitære situasjonen og blokkadens konsekvenser. Et forslag på vedtak var å sende en delegasjon fra Leger mot atomvåpen med representanter fra Palestina og Israel til Gaza og øke samarbeidet på tvers av grensene. Dagen ble avsluttet med middag og konsert med Basel symfoniorkester. For dem som ikke deltok på det valgfrie opplegget, gikk turen ut i Basels gater, før kvelden ble avsluttet med dokumenterfilmen Uranium, er det et land? som i sin helhet kan ses på youtube.com (søkeord: Uranium, is it a country?). Søndag Til tross for at søndag var konferansen siste dag, var det ingen kjære mor, og som alle de andre dagene begynte vi tidlig om morgenene med en forelesningsserie. Denne gangen var det økonomi og makt som sto i fokus, og foredragsholderne gjorde det klart at økonomisk ustabilitet er en viktig årsak til militære uroligheter, og at handel med nasjonalgjeld (ikke-eksisterende valuta) hadde skylda for den økonomiske ustabiliteten vi ser i dag. Økonomene i panelet mente derfor det var vel så viktig å utjevne økonomiske skjevheter som å forby atomvåpen for å unngå atomkrig. Søndag er også dagen for sjelelig påfyll, og etter den første foredragsserien dro vi til Predigerkirchen, den katolske kirken i Basel, hvor fellesrommet var gjort om til interreligiøst møtested hvor alle religionene representert ved kongressen, fikk vise seg fram. Tekster om ansvar og hvordan vi må verdsette verden vi lever i var musikalsk innrammet av høystemt korsang og orgelmusikk. Så bar det tilbake til universitetet hvor vi fikk kongressens siste foredragsserie. Den handlet om landene som ikke har atomvåpen og samfunnet for øvrig og vår rolle i kampen mot atomvåpen. Og med ordene til Mitsuhe Murata om at myke verdier må være tonegivende og Martin Vosselers ord om at vi ikke er aleine(!), skiltes våre veier for denne gang og vi dro fra bading, sol og kortbuksevær tilbake til landet med den evige sne, hvor vi ble møtt av 12 grader. Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur! En rekke av foredragene og arbeidsgruppeinnledningene fra kongressen er tilgjengelig på sida www.ippnw2010.org.