En ny stortingsmelding om global helse er under utarbeiding. Det ble arrangert møte med representanter for det sivile samfunn i Oslo 18. oktober 2010. Norske leger mot atomvåpen (NLA) var blant de inviterte, og har fått muligheten til å komme med innspill til stortingsmeldingen. Planen er at stortingsmeldingen skal være ferdig februar 2011
Utenriksminister Jonas Gahr Støre var tilstede under møtet og hans momenter til stortingsmeldingen kan leses her.
NLA kommet med to viktige poeng til stortingsmeldingen som ikke andre tok opp under møtet. Dette er to poeng som er viktig i forhold til det formålet NLA har som organisasjon.
1. poeng: All energiproduksjon og bruk av energi innebærer risikomomenter, herunder helseutfordringer. Kjernekraftproduksjon har ført til ulykker, det er utslippsproblematikk og det er fortsatt et uløst sluttlagringsproblem for avfall. Videre medfører nåværende teknologi produksjon av plutonium som kan brukes i produksjon av atombomber.
En rekke kjernekraftulykker har medført betydelige helsemessige problemer. Særlig bør nevnes Tsjernobylulykken som den dag i dag fører til for høyt radioaktivt innhold i norske husdyr. Ca 4000 barn fikk kreft i skjoldbrukskjertelen. Det endelige skadeomfanget er ikke avklart nesten 25 år etter ulykken. Skadeomfanget etter eksplosjonsulykker i kjernekraftverk er størst i nærområdene og fører til omfattende redningsarbeide. De helsemessige konsekvenser har vært formidable, særlig hos rednings¬mannskaper. De folkehelsemessige skader i fjernområder omfatter svært store befolkningsgrupper selv om de somatiske helseskader bl.a. med økt kreftrisiko antagelig ofte overdrives. Det er primært strålingsproblematikken ved ulykkene som er aktuell selv om fortsatt mye er uavklart om disse konsekvenser. Psykiske helseskader og sosiale sammenbrudd har derimot vært dominerende. For Tsjernobylulykkens vedkommende har problemer med koordinering mellom affiserte land, med store jordbruksområdet som ligger brakk, og restriksjoner på matvarer og handel vært fremtredende. Mindre mer lokale ulykker, som det har vært mange av, har også hatt til dels betydelige helsemessige konsekvenser, til dels med utslipp som har affisert lokalområder men også andre land.
Vi støtter forslaget om å påvirke FN systemet til å sørge for at Verdens helseorganisasjon (WHO) ikke blir sensurert/kneblet av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Det skjedde etter Tsjernobylulykken og Norge prøvde å ta spørsmålet opp uten at WHO ville prioritere det på 90 tallet.
I kjølvannet av diskusjonene om fossilt brensel og global oppvarming har kjernekraft fått en økt aktualitet flere steder i verden. Sammenliknet med de helsemessige utfordringer ved atomvåpenbruk er risikoen lav innen kjernekraftproduksjonen i dag. Men en rekke land med begrenset infrastruktur og liten tradisjon hva gjelder sikkerhetskultur vurderer i dag kjernekraft. Sett ut fra et globalt helseperspektiv kan en frykte at global helse i fremtiden vil kunne affiseres av kjernekraftteknologi i større grad enn i dag. I tillegg er det stilt spørsmål til om kjernekraft virkelig er så miljøvennlig når man tar i betraktning alt fra produksjon av råstoff til avfallsbehandling.
2. poeng: NLA er opprettet for å bli kvitt atomvåpen. Det kan hevdes at en verdensomspennende atomkrig ikke er et helseproblem da vi etter en slik katastrofe verken har helse eller helsetjeneste.
Begrenset bruk av atomvåpen kommer imidlertid nærmere når flere land skaffer seg dette våpen.
En bruk av atomvåpen i midtøsten vil for eksempel kunne føre til samme tilstander som vi så etter amerikanernes bruk av små bomber i Hiroshima og Nagasaki. I tillegg vil vi få en kjernefysisk vinter som vil ødelegge liv og matproduksjon i et stort område. Årsaken er atomskyen som vil forhindre solvarme.