Norske leger mot atomvåpen, Nei til atomvåpen og Den norske Pugwashkomiteen gikk i 2010 sammen om en felles kampanje for et forbud mot atomvåpen. Med økonomisk støtte fra det norske utenriksdepartementet vil kampanjen de neste tre årene arbeide for et juridisk bindende forbud mot atomvåpen som omfatter en bindende tidsplan for full avskaffelse av slike våpen.

Som i de fleste andre land, har anti-atomvåpen bevegelsen i Norge hatt mindre vind i seilene siden storhetstiden på 1980-tallet. Folkebevegelsen Nei til atomvåpen (NTA) som i sin tid hadde over 100 000 medlemmer, er skrumpet inn til en mindre organisasjon med et sentralt sekretariat og få aktive lokallag. Den norske Pugwash-komiteen består av en håndfull akademikere som engasjerer seg i nedrustning ved siden av sine mange andre gjøremål. Norske leger mot atomvåpen (NLA) hadde i 1984 2000 medlemmer. Nå er medlemstallet halvert, men foreningen er likevel intakt med engasjerte tillitspersoner og aktive studentgrupper ved alle norske medisinske skoler. Disse tre norske anti-atomvåpen organisasjonene har i flere år samarbeidet for å koordinere sitt arbeid, særlig når det gjelder politiske initiativ for atomvåpennedrustning. Allerede i 2006 organiserte denne trioen en norsk underskriftskampanje for en konvensjon mot atomvåpen. Da den internasjonale kampanjen ICAN startet opp i 2007, hadde man altså i Norge allerede tatt et tilsvarende initiativ for å presse den norske regjering til å støtte ideen om en internasjonal folkerettslig bindende avtale mot atomvåpen. De tre norske anti-atomvåpen organisasjonene er tross forente krefter, små og sårbare. Det samlede fredsarbeidet i Norge har likevel betydelig bredde, og flere norske NGO’er har spilt en avgjørende rolle for viktige nedrustningsspørsmål. Norsk Folkehjelp, som er en humanitær organisasjon med tett bånd til fagbevegelsen, var svært viktig for den norske regjerings vellykkede initiativ for et internasjonalt forbud mot klasevåpen (cluster ammunition). Norsk Folkehjelp bidro også til internasjonale kampanjen for forbud mot anti-personell miner (landminer). Norges Røde Kors har også etter hvert markert seg mer i slike spørsmål, ikke minst etter at Det Internasjonale Røde Kors så tydelig har gått inn for et forbud mot atomvåpen. Nye grupper som for eksempel Changemaker, gir muligheter for yngre, mer aktivistisk innstilte mennesker til å jobbe for fred og nedrustning, ofte i et globalt og utviklingsrelatert perspektiv. Den rød-grønne norske regjeringen har til nå holdt på det eksisterende nedrustningsregimet, men har åpnet døren på gløtt for en konvensjon hvis ikke-spredningsavtalen (NPT) svikter. Ved den siste tilsynskonferansen for NPT i 2010 markerte Norge seg med å peke på at nedrustningsforpliktelsene i avtalen nå måtte tas langt mer alvorlig og at det var behov for nye initiativ for å få dette til. Likevel har Norge ennå ikke på en tydelig måte gått inn for en egen konvensjon mot atomvåpen. I forkant av NPT-konferansen i New York i mai dette året, tok NTA, NLA og Pugwash i samsvar med ICAN-strategien initiativ til et brev til den norske regjeringen, hvor det ble stilt tydelige krav til hva et positivt resultat av konferansen måtte inneholde. Brevet ble underskrevet av i alt 45 norske organisasjoner og synliggjorde en betydelig bredde i sivilsamfunnets engasjement. Med støtte fra regjeringen var også mange norske NGO-er tilstede under konferansen. Etter konferansen samlet NTA, NLA og Pugwash seg til en felles søknad til Utenriksdepartementet om midler til å opprette en norsk kampanje for et forbud mot atomvåpen for perioden 2010-2013. Samtidig tok vi kontakt med ICAN og oppfordret ICAN til å utarbeide en tilsvarende søknad for den internasjonale kampanjen. Søknadene ble sendt i august og allerede få uker senere fikk vi vite at begge søknadene var innvilget, med en samlet budsjettramme på over 6 millioner norske kroner. ICAN vil bruke midlene til å opprette et europeisk kontor i Geneve og arbeider nå for å sikre seg støtte fra flere lands regjeringer. Den norske kampanjen Den norske kampanjen startet 1. september 2010. Et sekretariat er opprettet i Oslo og to kampanjekoordinatorer tilsatt: Nosizwe Lise Baqwa og Anne Marte Skaland. De har begge erfaring fra tilsvarende arbeid og har god kompetanse innen atomnedrustning og internasjonalt arbeid. Kampanjen ledes inntil videre av en styringsgruppe bestående av de valgte lederne av NTA, NLA og Pugwash. Styringsgruppen vil senere bli utvidet og det vil bli opprettet et bredt sammensatt råd av representanter fra samarbeidende organisasjoner. Kampanjens aktiviteter vil i første omgang dreie seg om å bygge et nasjonalt nettverk av organisasjoner for arbeidet for et forbud mot atomvåpen. Parallelt vil kampanjen informere og mobilisere til et bredt folkelig engasjement. Påvirkning av politikere og andre beslutningsdeltakere er viktig. Endelig vil den norske kampanjen samarbeide tett med internasjonale sammenslutninger, da særlig ICAN. Den norske kampanjen vil representere ICAN i Norge, men også bidra til å spre ICAN til andre land. Den 25. oktober 2010 arrangerte kampanjen en start-konferanse i Oslo, med norsk og internasjonal deltakelse. Fra ICAN kom Rebecca Johnson og Tom Wrigth. SLMK var representert ved Jan Larsson og Josefin Lind. Kampanjens målsetting og begrunnelse Kampanjens målsetting er et juridisk bindende forbud mot utvikling, produksjon, lagring, transport, bruk og trussel om bruk av atomvåpen, samt en utvetydig tidsplan for full avskaffelse av slike våpen. Kampanjen vil arbeid for at det startes internasjonale forhandlinger om et forbud snarest mulig. Kampanjen vil, som grunnlag for et forbud, arbeide for generell aksept for Haag-domstolens stempling i 1996 av atomvåpen som ulovlige stridsmidler på linje med kjemiske våpen. Atomvåpen bryter internasjonal humanitær rett, nedfelt i Genevekonvensjonens tilleggsprotokoll I. Kampanjen begrunnes for øvrig i humanitære, miljømessige og utviklingspolitiske argumenter. Bruk av slike våpen vil ha ufattelige medisinske, miljømessige og utviklingsmessige konsekvenser. Atomvåpen er, som Blix-kommisjonen uttrykker det, ”weapons of terror” som holder sivilbefolkningen som gisler i et maktspill i regi av atomvåpenstatene. Kampanjen ønsker å befri verden fra denne trusselen – i vår livstid. John Gunnar Mæland (meland(at)legermotatomvapen.no) er leder i Norske leger mot atomvåpen og leder av styringsgruppen for den norske kampanjen for et forbud mot atromvåpen. VEDLAGT ER PROGRAM FOR KAMPANJEN UTOVER VÅREN