Europeisk kongress i Berlin 8. til 10. april 2011.05.05 Når tyskerne arrangerer Atomvåpenkongress vil det meste dreie seg om atomenergi. Det skjedde på kongressen i Bonn i 2006, og de fulgte opp i år.

Åpningen på fredag var grandios med musikk og taler. Det var med stolthet vårt styremedlem Bjørn Hilt åpnet det hele og hilste fra vår internasjonale ledelse sammen med Vappu Taipale fra Finalnd. Her vil jeg konsentrere meg om to tema: katastrofen i Fukushima og nye helseeffekter etter Tsernobyl. Katsumi Furitsu er genetiker og strålebiolog fra universitetet i Osaka. Hun er en av grunnleggerne av organisasjonen “Tscernobyl-hjelpen Kansai, og har forsket på helsen til overlevende fra atombomben. Det var flere som fikk tårer i øynene da dr Furitsu inntok talestolen og med gråten i halsen og sier: ”I am asking myself again and again how could this happen”. Japanerne trodde de hadde på plass alle mulige sikkerhetstiltak. Hun hevdet at de nå ikke har kontroll på reaktorene i Fukushima, og at skadene på folks helse kan bli mer alvorlig enn i Tscernobyl. Hun kritiserte Japans regjering for å komme i gang for sent med advarsler. En del matvarer som ble fortært var forurenset, blant annet grønnsaker. Hun ville nå konsentrere seg om å informere befolkningen i det utsatte området hvordan de kan beskytte seg mot helseskader. Dr Furitsu beskrev en situasjon som liknet på informasjon under krig. Sannheten skal da monopoliseres av regjeringen og alle kritiske røster som ”gir råd” er fiender. Hva som er farlig radioaktiv forurensning er også vanskelig. Et rådgivende utvalg med uklart mandat (International Commission on Radioactive Protection, ICRP) gir råd til IAEA og WHO. Dette utvalget angir sannsynligvis altfor høye grenser for hva som er ufarllg. Særlig la hun vekt på at vi vet altfor lite om langsiktige genetiske skader. Hun avsluttet med en appell om å stoppe bruken av kjernekraft. Vi må arbeide sammen for å nå dette målet. Dr Hagen Scherb (ingressbilde) er matematiker og statistiker ved Institutt for Biomatematikk og Biometri ved Helmholtz senter i München, Tysklands foskningssenter for miljø og helse. Hans forskning har vist at antall pikebarn født i nærheten av europeiske kjernekraftverk har gått ned. Link til presentasjon av Dr Hagen Scherb. I tillegg har forskerne påvist en endring i den relative frekvens av levendefødte guttebarn har gått opp etter 1986. Hvis man ekstrapolerer ”mangler vi” 440 000 pikebarn i Europa. Tar vi med begge kjønn har det blitt født 790 000 for ”få” barn i Europa. De har videre undersøkt leppe-ganespalte (se ref. i presentasjon ovenfor side 18) og Downs syndrom (se ref. i presentasjon ovenfor side 20) har økt i områdene rundt kjernekraftverk. Til slutt vil jeg nevne at tyskerne fremdeles er misfornøyde med avtalen mellom IAEA og WHO som sier at man skal konsultere hverandre i spørsmål som handler om stråling. De hevder at helseskader fra stråling fra WHO blir sensurert av IAEA og ikke blir publisert. Keith Baverstock har arbeidet med miljø og helse i WHO kontoret i Europa. Han holdt et tankevekkende foredrag om hvordan data fra helseskader etter Tscernobyl framdeles blir holdt tilbake. Hans løsning var at EU tar seg av noe av forskningen videre. Foredraget kan leses her Det må legges til at de som arbeider med skader etter Tscernobyl i WHOs hovedkontor i Genéve ikke er enige i dette. Deres oppdaterte syn kan finnes under Q & A her. Det vanskelige spørsmål er hvor mange liv katastrofen i Tscernobyl har tatt. Det er som å diskutere pavens skjegg: Vi vil aldri få vite dette antallet. Det varierer fra noen hundre til flere millioner. Det viktige poenget er at dette er en av de største katastrofene verden kan oppleve.Som leger er det ingen mening i å bruke krefter på å behandle resten av menneskeheten etter en slik katastrofe sammenliknet med velsignelsen med å unngå at den hender.