Ved 66 års markeringen av bombingen av Hiroshima og Nagasaki, oppfordrer vi Regjeringen til å gå i bresjen for forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.

Det er 66 år siden atombombene falt over Hiroshima og Nagasaki, hhv 6. og 9. august. Bombene skapte et helvete, som de overlevende, hibakusha, siden har hatt som mål å hindre at andre skal oppleve. Til tross for innsatsen gjennom alle år er faren for ny bruk av atomvåpen dessverre fortsatt til stede. Det finnes i dag et stort antall atomvåpen i 8 eller 9 land, nok til å utslette livet og livsgrunnlaget på jorda mange ganger. Det er fare for spredning til flere land og ikke-statlige terrorister. Atomvåpen er terrorvåpen med byer som primære mål. Det er derfor høyst relevant at borgermestrene i Hiroshima og Nagasaki har gått i spissen for den internasjonale bevegelsen Ordførere for fred som er et nettverk av hittil 4700 ordførere i 150 nasjoner. Organisasjonen slår fast at det er tilfeldigheter, ikke visdom, som hittil har spart menneskeheten for utslettelse. Målet er et internasjonalt forbud mot atomvåpen innen 2020. Ordførere for fred har 150 medlemmer i Norge. Etter 22. juli terroren burde saken være et aktuelt tema i kommunevalget.
Visjonen om en atomvåpenfri verden har i dag en historisk bred oppslutning også fra mange andre hold. Kampen mot atomvåpen er like gammel som atomvåpnene selv. FNs aller første resolusjon handlet om å eliminere atomvåpen. En overveldende majoritet av FNs medlemsland har opp gjennom årene støttet resolusjoner om et forbud mot atomvåpen. Pensjonerte og aktive topp-politikere støtter visjonen om en atomvåpenfri verden. Også presidenten i Den Internasjonale Røde Kors Komité (ICRC) Jacob Kellenberger har tatt til orde for et forbud mot atomvåpen på rent humanitært grunnlag. Sivilbefolkningene har også engasjert seg for et forbud mot atomvåpen bl.a. gjennom den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen, ICAN, som er åpen for alle, se www.icanw.no. Styrken og samhandlingen etter 22. juli tragedien, viser hvilken kraft og kreativitet det ligger i den norske befolkningen. Det gir håp om at den også kan mobiliseres i kampen for å forebygge en enda verre tragedie. Norske regjeringer har allerede bidratt vesentlig til forbudene mot antipersonellminer og klaseammunisjon på humanitært grunnlag. På 66 årsdagen for bombingen av Hiroshima 6. august, oppfordrer vi Regjeringen til også å gå i bresjen for et forbud mot atomvåpen. Som det står i et brev fra 44 organisasjoner foran tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen i 2010: ”Dersom statspartene ikke lykkes med å komme til enighet om de nødvendige tiltakene for nedrustning, forventer vi at Regjeringen følger opp Soria Moria 2 erklæringen og umiddelbart starter arbeidet med en egen konvensjon som forbyr atomvåpen.” Forventningen står fortsatt ved lag.